Loenn eller utbytte-1

Eier du et aksjeselskap har du muligheten til å ansette deg selv og ta ut lønn eller leve av utbytte fra selskapet. Vi får ofte spørsmål om hva som er mest gunstig. Svaret kan variere noe gitt situasjonen til den enkelte.  I denne bloggen ser vi nærmere på forskjellene mellom lønn og utbytte.

Vi starter med å se på et par eksempler for å belyse forskjellene i skatt mellom lønn og utbytte ved et uttak fra ditt selskap på 500 000 kr.

Skatt ved uttak av lønn

Vi tar utgangspunkt i at du beskattes med 22% og tilhører skatteklasse 1.   
Regnestykket blir da som følger: 

 

Regnestykke

Sitter igjen med

Trinnskatt på lønn mellom 180 800 og 254 500 (1,9%)
og trinnskatt på lønn mellom 254 500 og 639 750 (4,2%)

 (73 700 x 1,9%) +
 (245 500 x 4,2%) =  11 711

 

488 289 kr

 Trygdeavgift (8,2%)

 500 000 x 8,2% =
 41 000

447 289 kr

Skatt med fratrekk for minstefradrag og personfradrag klasse 1
(104 450 + 51 300)

 (500 000 – 155 750) x 22% skatt =   75 735

371 554 kr

Forutsatt at du ikke har andre inntektskilder vil du ved uttak av lønn sitte igjen med 371 554 kr ved 22% skatt.

For selskapet sin del må det betales arbeidsgiveravgift på lønnen. Arbeidsgiveravgiften er som regel på 14,1% (litt avhengig av kommune). På en lønn på 500 000 kr må selskapet svare 70 500 kr i arbeidsgiveravgift. Merk at deler av arbeidsgiveravgiften vil selskapet få fradrag for (22%). 

Skatt ved utbytte

Vi legger til grunn at selskapet har utbyttegrunnlag til å betale ut 500 000 kr i utbytte. Hvordan blir regnestykket da?

For dette eksempelet legger vi til grunn at du kjøpte aksjene dine for 30 000 kr og ikke har opparbeidet deg skjermingsfradrag fra tidligere år. Skjermingsfradraget er på 1,3% for 2019.

I tillegg skal man oppjustere beløpet etter skjermingsfradraget med en oppjusteringsfaktor på 1,44. Skatteprosenten for utbytte er den samme som for selskapskatten, 22% i 2020. 

Regnestykket blir da som følger: 

 

Regnestykke

Resultat

Skjermingsfradrag på 1,3% (2019)

 30 000 x 1.3% = 390

 

499 610 kr

Oppjustering av utbyttegrunnlaget med   1,44

499 610 x 1,44

719 438 kr

 Utbytteskatt 22%

719 438 x 22%=   158 276

341 334 kr

Ved å sammenligne eksemplene på lønn og utbytte ser man at du som mottaker selv ender opp med å betale 30 220 kr mer i skatt ved utbytte enn ved lønn.

Det kan imidlertid være av interesse å se hvor mye du og selskapet betaler i skatt totalt sett. Ved utbytte betaler ikke selskapet arbeidsgiveravgift, men skatter 22 prosent av selskapets overskudd. Ser man beskatningen av selskapet og deg under ett vil den totale beskatningen komme på 46,7 %. For dette eksempelet vil det utgjøre totalt 299 244 kr i skatt ved utbytte.    

Tar man høyde for arbeidsgiveravgiften (14,1%) ved lønn, vil det gi en total differanse på 100 298 kr mer i skatt ved å velge utbytte i stedet for lønn.

Ut ifra eksempelet kan valget virke enkelt. Men som regel er det ikke så enkelt som i eksemplene. Det er flere forhold enn skatt å ta hensyn til, og de skal vi se nærmere på nedenfor.

Les også: Lån fra selskap til aksjonær 

Individuell tilpasning

Man kan spørre seg, må jeg ta et valg mellom enten utbytte eller lønn? Svaret er at man i stor grad står fritt til å både ta ut utbytte og lønn så lenge du selv er ansatt i eget AS og har et reelt ansettelsesforhold.

I de fleste tilfeller vil det være behov for en individuell utregning for å komme frem til den beste løsningen. Noen punkter å ta i betraktning er: 

  • Hvor stort beløp skal du ta ut?
  • Har du annen inntekt som du opptjener pensjon- og trygderettigheter av?
  • Har du behov for å ta ut penger hyppig?

En tommelfingerregel er at det rent skattemessig som regel vil lønne seg å ta ut pengene fra selskapet som lønn om det er snakk om lavere beløp. Dette som følge av at man ved lavere beløp kommer inn under gunstigere skatteprosent som følge av trinnskatten.   

Trinnskatten er delt opp i følgende intervall: 

Inntekten mellom 0 – 180 800 kroner: Ingen trinnskatt

Trinn 1  Inntekten mellom 180 800 – 254 500 kroner: 1,9 % trinnskatt

Trinn 2  Inntekten mellom 254 500 – 639 750 kroner: 4,2 % trinnskatt

Trinn 3  Inntekten mellom 639 750 – 999 550 kroner: 13,2 % trinnskatt

Trinn 4  Inntekten over 999 550 kroner: 16,2 % trinnskatt


Man ser av intervallene i trinnskatten at man får en betraktelig økning i skatten om man overstiger en lønn på 639 750 kr.

Les også: Forskuddsskatt – dette må du vite

Pensjon og trygderettigheter

Men skatt er ikke alt. Kanskje tenker man ikke like mye på pensjon eller trygderettigheter som ung. Men man kan gå glipp av mange år med pensjonsgivende inntekt om man helt og holdent velger å ta ut penger fra selskapet som utbytte. 

For de født i 1963 eller senere vil pensjonen beregnes ut ifra pensjonsgivende inntekt. Man kan opparbeide seg pensjonsgivende lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp hvert år. Det vil si at du kan spare opp pensjon på pensjonsgivende lønn opp til 687 869 kroner. Av disse avsettes 18,1% hvert år til din pensjon. For hver 100 krone du tar ut i lønn mottar du dermed 18,1 kr i pensjon. Er det viktigere for deg å spare til pensjon enn skatt, bør du derfor prøve å utnytte denne grensen. 

Om man velger kun å ta ut utbytte risikerer man å få dårligere dekning ved uførhet og sykdom. Det er kun uttak i form av lønn som gir opparbeidelse av sosiale rettigheter som utbetaling av sykepenger far NAV ved sykdom over 16 dager, dagpenger og uførhet.

Skulle du være uheldig å få behov for uføretrygd, vil du få maksimal dekning ved uførhet om du har tatt ut lønn som tilsvarer 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (608 106 kr) de 3 beste av de siste 5 årene før du ble syk.

Les også: Firmabil og skatt

Som du sikker ser, vil det som oftest være lurt å finne en passende mellomløsning som både tar hensyn til skatt men som også sikrer deg gode sosiale rettigheter. 

Vårt råd vil være å tenke over dine behov sett ut ifra hva du ønsker å oppnå og hvilken livssituasjon du befinner deg i. Vi hjelper deg gjerne i prosessen om du er usikker på hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for deg.   Les mer her.

 

Last ned gratis guide: Bokettersyn og tilleggsskatt

Artikkel først publisert mars 2019. Oppdatert november 2020.