Skal du ta ut lønn eller utbytte?

Eier du et aksjeselskap har du muligheten til å ansette deg selv og ta ut lønn eller leve av utbytte fra selskapet. Vi får ofte spørsmål om hva som er mest gunstig. Svaret kan variere noe gitt situasjonen til den enkelte.  I denne bloggen ser vi nærmere på forskjellene mellom lønn og utbytte.

Vi starter med å se på et par eksempler for å belyse forskjellene i skatt mellom lønn og utbytte ved et tilfelle hvor selskapet har et overskudd på 500 000 kr, hvor man enten tar ut mest mulig i utbytte eller i lønn.

Skatt ved uttak av lønn

Vi tar utgangspunkt i at du beskattes med 22%. Det legges til grunn at du tar hele overskuddet ut som lønn. For selskapet sin del må det betales arbeidsgiveravgift på lønnen. Arbeidsgiveravgiften er som regel på 14,1% (litt avhengig av kommune). Merk at deler av arbeidsgiveravgiften vil selskapet få fradrag for (22%).Siden du må betale arbeidsgiveravgift på 14,1%, kan du maksimalt ta ut 438 000 kr. Regnestykket er litt forenklet da det ikke er tatt hensyn til fradrag for arbeidsgiveravgift for selskapet med 22%. 

Regnestykket blir da som følger: 

Forutsatt at du ikke har andre inntektskilder vil du ved uttak av lønn sitte igjen med 339 801 ved et overskudd på 500 000kr. Siden du tar ut alt overskudd i lønn vil ikke selskapet ha noe overskudd å betale selskapsskatt på 22% med.

Skatt ved utbytte

Vi legger til grunn at selskapet har utbyttegrunnlag til å betale ut 500 000 kr i utbytte. Hvordan blir regnestykket da? Først må det betales skatt på overskuddet med 22%. Etter den er betalt gjenstår det 390 000 kr til utbytte.

For dette eksempelet legger vi til grunn at du kjøpte aksjene dine for 30 000 kr og ikke har opparbeidet deg skjermingsfradrag fra tidligere år. Skjermingsfradraget er på 1,7% for 2022 (skjermingsrenten for 2023 settes i januar 2024 og kan være høyere).

I tillegg skal man oppjustere beløpet etter skjermingsfradraget med en oppjusteringsfaktor på 1,72 (2023). Skatteprosenten for utbytte er den samme som for selskapskatten, 22% i 2022.

Regnestykket blir da som følger: 

Ved å sammenligne eksemplene på lønn og utbytte ser man at du som eier av selskapet og mottaker selv ender opp med å betale 97 694 kr mer i skatt ved utbytte enn ved lønn.

Det er altså viktig å se hvor mye du og selskapet betaler i skatt totalt sett. Ved utbytte betaler ikke selskapet arbeidsgiveravgift, men skatter 22 prosent av selskapets overskudd. Ser man beskatningen av selskapet og deg under ett vil den totale beskatningen komme på 51,5 %. For dette eksempelet vil det utgjøre totalt 257 576 kr i skatt ved utbytte.

Tar man høyde for arbeidsgiveravgiften (14,1%) ved lønn, vil det gi en total differanse på 97 694kr mer i skatt ved å velge utbytte i stedet for lønn.

Ut ifra eksempelet kan valget virke enkelt. Men som regel er det ikke så enkelt som i eksemplene. Det er flere forhold enn skatt å ta hensyn til, og de skal vi se nærmere på nedenfor.

Les også: Lån fra selskap til aksjonær 

Individuell tilpasning

Man kan spørre seg, må jeg ta et valg mellom enten utbytte eller lønn? Svaret er at man i stor grad står fritt til å både ta ut utbytte og lønn så lenge du selv er ansatt i eget AS og har et reelt ansettelsesforhold.

I de fleste tilfeller vil det være behov for en individuell utregning for å komme frem til den beste løsningen. Noen punkter å ta i betraktning er:

• Hvor stort beløp skal du ta ut?
• Har du annen inntekt som du opptjener pensjon- og trygderettigheter av?
• Har du behov for å ta ut penger hyppig?

En tommelfingerregel er at det rent skattemessig som regel vil lønne seg å ta ut pengene fra selskapet som lønn om det er snakk om lavere beløp. Dette som følge av at man ved lavere beløp kommer inn under gunstigere skatteprosent som følge av trinnskatten.  

Trinnskatten er delt opp i følgende intervall: 

 Inntekten mellom 0 – 198 349 kroner: Ingen trinnskatt
Trinn 1 Inntekten mellom 198 350 – 279 149 kroner: 1,7 % trinnskatt
Trinn 2 Inntekten mellom 279 150 – 642 949kroner: 4,0 % trinnskatt
Trinn 3 Inntekten mellom 642 950 – 926 799 kroner: 13,5% trinnskatt
Trinn 4 Inntekten mellom 926 800 – 1 499 999 kroner: 16,5 % trinnskatt
Trinn 5 Inntekten over 1 500 00 kr: 17,5 % trinnskatt

Man ser av intervallene i trinnskatten at man får en betraktelig økning i skatten om man overstiger en lønn på 642 950 kr.

Les også: Forskuddsskatt – dette må du vite

Pensjon og trygderettigheter

Men skatt er ikke alt. Kanskje tenker man ikke like mye på pensjon eller trygderettigheter som ung. Men man kan gå glipp av mange år med pensjonsgivende inntekt om man helt og holdent velger å ta ut penger fra selskapet som utbytte.

For de født i 1963 eller senere vil pensjonen beregnes ut ifra pensjonsgivende inntekt. Man kan opparbeide seg pensjonsgivende lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp hvert år. Det vil si at du kan spare opp pensjon på pensjonsgivende lønn opp til 842 202 kroner. Av disse avsettes 18,1% hvert år til din pensjon. For hver 100 krone du tar ut i lønn mottar du dermed 18,1 kr i pensjon. Er det viktigere for deg å spare til pensjon enn skatt, bør du derfor prøve å utnytte denne grensen.

Om man velger kun å ta ut utbytte risikerer man å få dårligere dekning ved uførhet og sykdom. Det er kun uttak i form av lønn som gir opparbeidelse av sosiale rettigheter som utbetaling av sykepenger far NAV ved sykdom over 16 dager, dagpenger og uførhet.

Skulle du være uheldig å få behov for uføretrygd, vil du få maksimal dekning ved uførhet om du har tatt ut lønn som tilsvarer 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (711 720 kr) de 3 beste av de siste 5 årene før du ble syk.

Generelt sett kan man si at det på grunn av opptjening av alderspensjon er gunstig å ta ut lønn opp til 7,1G, og utbytte utover det beløp. Både på grunn av at man ikke opptjener alderspensjon utover 7,1G, men også at total skattebelastning (inkludert arbeidsgiveravgift) overstiger utbytteskatten.

Les også: Firmabil og skatt

Som du sikker ser, vil det som oftest være lurt å finne en passende mellomløsning som både tar hensyn til skatt men som også sikrer deg gode sosiale rettigheter.

Vårt råd vil være å tenke over dine behov sett ut ifra hva du ønsker å oppnå og hvilken livssituasjon du befinner deg i. Vi hjelper deg gjerne i prosessen om du er usikker på hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for deg.  Se også vår nettside for mer informasjon

Artikkel først publisert mars 2019. Sist oppdatert juni 2023.