<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=481164012244046&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Skip to content
Signeringsforbehold_når er bindende avtale inngått
Henrik Moen - Advokat30. mai 20233 min read

Når er bindende avtale inngått? Nærmere om signeringsforbehold

Partene i en forhandling kan ofte ha svært forskjellige meninger om når en bindende avtale er inngått. I forhandlinger av et visst omfang kan det derfor være smart å innta signeringsforbehold tidlig.

Hovedregelen og utgangspunktet

Hovedregelen i norsk rett er at en avtale anses inngått når et tilbud og en aksept er sammenfallende. Mange tror at en bindende avtale forutsetter at begge parter har signert et dokument, men i avtaleretten er det et grunnleggende prinsipp om formfrihet, hvor en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig.

Det er grunn til å merke seg at en bindende avtale kan anses å være inngått allerede på forhandlingsstadiet. Høyesterett har i flere avgjørelser lagt til grunn at en bindende avtale har kommet i stand når partenes adferd gir «rimelig grunn til å tro» at den andre har bundet seg, og de «vesentligste punkter i avtalen er klarlagt».

I en forhandlingssituasjon oppstår det ofte spørsmål om på hvilket tidspunkt partene har kommet til det punktet at de har rimelig grunn til å tro at den andre har ment å binde seg, og når de vesentlige punktene i en avtale er klarlagt.

Partene kan ha svært forskjellige meninger om hvorvidt en bindende avtale er inngått eller ikke. De kan også være uenige om hvilke punkter i en avtale man anser som vesentlige. Det kan derfor være viktig å ta et forbehold om at partene skal ha signert avtalen for at den skal være bindende. Dette kalles et signeringsforbehold. 

Kontakt oss

Behov for bistand? Kontakt oss og få hjelp av en våre dyktige advokater i dag!

Høyesterett om signeringsforbehold

Høyesterett har avsagt en dom som avklarer flere viktige forhold rundt signeringsforbehold, herunder rekkevidden av et signeringsforbehold, hvilke krav som stilles til utformingen av forbeholdet, samt hvorvidt forbeholdet kan bortfalle.

Saken gjaldt forhandlinger med sikte på salg av 70 % av aksjene i en større marina. Den potensielle kjøperen tok innledningsvis et forbehold om at han ønsket å gå videre i forhandlinger om kjøp under full konfidensialitet og «under den forutsetning at ingen av partene har krav mot den annen dersom forhandlinger ikke fører frem til en signert avtale».

Partene fortsatte forhandlingene, og ble i et møte enige om alle vesentlige punkter i avtalen. Avtalen ble senere kvalitetssikret av partenes advokater, og det ble foretatt en due diligence (gjennomgang av selskapets aktiva og passiva) med sikte på salg av aksjeposten. Avtaleutkastet ble etter et halvt år signert av selger og oversendt til den potensielle kjøperen. Kjøperen ønsket ikke å gjennomføre avtalen, og påberopte seg signeringsforbeholdet.

Høyesterett kom til at signeringsforbeholdet, som innledningsvis var inntatt av den potensielle kjøperen, medførte at bindende avtale ikke var inngått før begge parter hadde signert avtalen.

Les også: Due diligence ved salg av virksomhet

Konsekvensene av et signeringsforbehold

Som følge av et signeringsforbehold, står partene helt fritt til å forkaste eller godta forhandlede og fullstendige utkast til avtaler uten begrunnelse. Høyesterett har uttalt at dersom et signeringsforbehold skal kunne påberopes i en forhandlingssituasjon helt frem til avtale er signert eller forkastet, må det oppfylle et klarhetskrav.

Forbeholdet måtte uttrykkes så tydelig at «motparten ved vanlig oppmerksomhet og aktsomhet kan forstå at det er stilt et slikt vilkår». Kravet til tydelighet vil skjerpes, dersom partene har kommet et stykke ut i forhandlingsprosessen.  

Les også: Lån fra selskap til aksjonær 

Bortfall

Selger anførte i denne saken at signeringsforbeholdet måtte anses som bortfalt av fem ulike grunner:

  • det var foretatt en due diligence av selskapet
  • forbeholdet var ikke inntatt i avtaleutkastet
  • avtaleutkastet var kvalitetssikret av partenes advokater
  • det var oppnådd enighet om avtalevilkårene
  • forbeholdet var bortfalt som følge av passivitet

Høyesterett uttalte at det måtte kreves klare holdepunkter for at et signeringsforbehold skal anses bortfalt. Dersom det ikke stilles et slikt krav, vil formålet med forbeholdet – å skape trygghet i forhandlingssituasjonen med hensyn til når det er inngått bindende avtale – lett bli forspilt.

Selger fikk derfor ikke medhold i noen av sine anførsler om bortfall av signeringsforbeholdet.

Les også: Viktige vurderinger ved kjøp av virksomhet

Hjelp med avtaler

Gode og gjennomtenkte kontrakter er viktig for din virksomhet. Sitter du i en forhandlingssituasjon og ønsker hjelp med signeringsforbehold aller annet, ta gjerne kontakt med en av advokatene i Magnus Legal. Vi har bred og lang praktisk erfaring innen kontraktsrett for ulike bransjer og er opptatt av å beskytte dine interesser og sikre din økonomi.

Kontakt oss

Behov for bistand? Kontakt oss og få hjelp av en våre dyktige advokater i dag!

 

Artikkelen ble først publisert 4. september 2018. Sist oppdatert januar 2020. 

avatar

Henrik Moen - Advokat

Henrik jobber med generell forretningsjus og har en særlig interesse for immaterialrettslige spørsmål. Han bistår også med spørsmål knyttet til skatt, pengekrav og kontraktsrett.

RELATERTE ARTIKLER