Kjøp av en virksomhet reiser en rekke problemstillinger som en potensiell kjøper må ta stilling til. I denne bloggen omtaler vi noen viktige punkter slik at du får en introduksjon til emnet. Nøkkelen til et vellykket oppkjøp oppsummeres kort til; God planlegging!
Kjøpe aksjer eller innmat?
Din bedrift ønsker eksempelvis å ekspandere geografisk eller ved å innlemme flere virksomhetsområder i tjenestespekteret, og har funnet en virksomhet dere kan være interessert i å kjøpe. Skal dere kjøpe driftstilbehør, varelager og kundekontrakter samt overta ansatte knyttet til denne virksomheten (innmatskjøp), eller skal man kjøpe aksjene i målselskapet, eventuelt for senere å fusjonere dette inn i kjøperselskapet?
Fordeler ved aksjekjøp
Kjøper overtar alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser, herunder skatteposisjoner, kontrakter og ansatte «ferdig pakket» i et aksjeselskap. Hver gjenstand må ikke identifiseres særskilt i kontrakten. For målselskapets kontraktsparter skjer intet kreditor-/ debitorskifte, slik at kontraktene løper videre med mindre de har en såkalt change of control-klausul.
Ulemper ved aksjekjøp
All risiko knyttet til virksomheten videreføres i målselskapet etter overdragelsen. Risikoen omfatter eventuelle «lik i lasten» som målselskapet måtte ha og som stammer fra før oppkjøpet. Det kan også være vanskeligere å få lån i bank til aksjekjøp enn til innmatskjøp.
Det er skatte- og avgiftmessige forskjeller ved kjøp av henholdsvis aksjer og innmat, som vi ikke går nærmere inn på her.
Be om eksklusive forhandlinger
Mens man utreder de ulike forhold ved kjøp av en virksomhet kan det være nyttig at selger ikke samtidig har dialog gående med flere potensielle kjøpere.
En selger med flere mulige salgsprosesser gående, vil ha mindre tid til å ha en god dialog med deg som potensiell kjøper, herunder om hvordan virksomheten best kan tilpasses i forkant for et salg. Flere mulige kjøpere vil også gi følelsen av hastverk, slik at partene ikke får brukt den tiden på prosessen som man bør gjøre for å få et godt utkomme.
Da er det ryddig å be selger om eksklusive forhandlinger i en begrenset periode, slik at man kan se om det er grunnlag for å komme til enighet før selger eventuelt går videre til andre potensielle kjøpere.
Les også: Når er bindende avtale inngått? Nærmere om signeringsforbehold
Due diligence
Utgangspunktet er at en kjøper ikke har plikt til å gjennomføre en såkalt due diligence investigation (bedriftsgjennomgang) ved kjøp av virksomhet. Praksis viser imidlertid at det blir mer og mer vanlig at kjøper gjennomfører dette i forkant av et kjøp, og at dette er en viktig suksessfaktor knyttet til kjøp av virksomhet.
Sjekkliste: Dette må med i en Due Diligence rapport
Last ned sjekkliste og få oversikt.
Formålet med en due diligence er å begrense risikoen ved et oppkjøp. Ved en grundig gjennomgang av virksomheten man skal kjøpe vil du som kjøper danne deg et godt bilde av om de opplysninger du har mottatt fra selger stemmer, og om du vil gjennomføre kjøpet. Eventuelle negative funn kan lede til reforhandling av pris før kjøpesummen betales.
En god due diligence kan også være et godt verktøy etter oppkjøpet; du har som kjøper ved gjennomgangen blitt godt kjent med virksomheten og er godt forberedt på videre drift og gjennomføring av eventuelle forbedringer etter kjøpet. En god due diligence kan avklare hvordan målselskapet lar seg integrere i kjøpers eksisterende virksomhet. Vellykket integrasjon i etterkant av transaksjonen er ansett å være et meget viktig aspekt ved et oppkjøp.
Kostnadene til en omfattende due diligence kan være høye, og gjennomgangen bør derfor stå i forhold til transaksjonens verdi. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig at kjøper bare gjennomfører en begrenset due diligence med fokus på de vesentligste forhold, kombinert med garantier fra selger.
Les også: Due Diligence ved salg av virksomhet
Forhandlinger om pris
Selger har forventninger om pris, og du som kjøper må vurdere hvilke verdier du klarer å realisere gjennom kjøpet av virksomheten. Som kjøper må du se på både hvilken avkastning du kan forvente at virksomheten oppnår, kombinert med risikobetraktninger.
En forutgående due diligence kan som nevnt klarlegge risiko og bidra til at det blir satt «riktig pris» på virksomheten ved at både selger og kjøper får godt innblikk i bedriftens potensiale og risikoelementer.
Garantier fra selger
Til tross for kjøpers undersøkelser er det selger som kjenner virksomheten best, og det er nærliggende for kjøper å kreve en rekke garantier fra selger. En utfyllende «garantikatalog» vil dempe kjøpers risiko. Funn i selskapsgjennomgangen kan bøtes ved at selger avgir en garanti omkring det aktuelle forhold.
Les også: Generasjonsskifte – på tide å starte prosessen
Kontrakten
Kontrakten som inngås mellom partene bør beskrive det du som kjøper forventer å motta ved kjøpet; kjøper du innmat må kontrakten angi spesifikt hvilke eiendeler, rettigheter og forpliktelser som skal overtas. Ved et aksjekjøp trenger man ikke å gå så detaljert til verks, men kontrakten bør også her gi noen spesifikasjoner på kjøpers forventninger til «virksomheten». Med slike spesifikasjoner kan man lettere vurdere om selger har levert iht avtalen eller ikke.
Kjøper må se nærmere på hvilke forutsetninger han har lagt til grunn for vurderingen av virksomhetens verdi. Slike forutsetninger bør nevnes spesifikt og/ eller dekkes av selgers garantier.
Eksempler på dette kan være;
- hvilke kundekontrakter kjøper forutsetter at følger med, eller ikke er eller blir oppsagt
- forutsetning om at kundeporteføljen kan videreføres inn i egen virksomhet
- hvilke nøkkelansatte som forutsettes at fortsetter sitt arbeidsforhold, og eventuelt hvor lenge
- at selskapet har foretatt tilstrekkelige pensjonsavsetninger.
- at leiekontrakt/ lisenskontrakt eller andre virksomhetskritiske forhold kan videreføres
- dersom kjøper har gitt pris basert på verdien av utestående fordringer, bør han få en garanti for at fordringene er erholdige
- at selskapets immaterielle rettigheter er beskyttet
- at virksomheten er basert på skriftlige, bindende avtaler i motsetning til muntlige
at det ikke foreligger:
- latente garantiforpliktelser
- samarbeid i strid med konkurranseretten
- potensielt forurensningsansvar
- feil i skatte- og avgiftsoppgjør
- eller annet som kan påføre målselskapet betydelige økonomiske forpliktelser
For en kjøper kan det være vanskelig å verifisere at alle offentligrettslige pålegg er oppfylt, avklare om kontraktsparter benytter salget som oppsigelsesgrunn, eller om det foreligger annen særskilt risiko knyttet til virksomheten. Slike forhold kan best ivaretas ved selgergarantier.
Earn-out-klausul
Betaling av (deler av) kjøpesum kan knyttes opp mot målselskapets fremtidige resultater ved en såkalt «earn-out»-klausul. Dette vil sikre at du som kjøper betaler for det du faktisk har mottatt. Slike klausuler kan imidlertid gi en del andre utfordringer som må reguleres nærmere.
Integrasjonen
Denne delen av oppkjøpet må ikke undervurderes. Kjøper må ha en god plan for hvordan den kjøpte virksomheten skal ivaretas, og hvordan denne raskt skal integreres med kjøpers øvrige virksomhet.
Kjøper må forankre integrasjonsprosessen hos nøkkelpersoner i virksomheten og gi klare føringer, samtidig som han eller hun må ha fokus på kundeservice for å sikre inntjeningen. En god integrasjonsplan kan utgjøre forskjellen mellom et vellykket og et mislykket oppkjøp.
Sjekkliste: Dette må med i en Due Diligence rapport
Last ned sjekkliste og få oversikt.
