Endringer i arbeidsmiljøloven 2024

1.januar 2024 vil definisjonen av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven endres. I dag er lovens definisjon av arbeidstaker «enhver som utfører arbeids i annens tjeneste» jf. Arbeidsmiljøloven § 1-8. Etter lovendringen vil en arbeidstaker isteden være «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». I denne artikkelen oppsummerer vi nye og kommende endringer innenfor arbeidsrettens område. 

Tydeliggjøring av arbeidstakerbegrepet

Lovendringen skal gjøre det lettere å skille mellom hvem som er arbeidstaker og hvem som er oppdragstaker, og sikre at de som reelt sett er arbeidstakere blir klassifisert som dette og får det vernet de har krav på etter arbeidsmiljøloven.

I vurderingen av hvem som er en arbeidstaker vil det blant annet bli lagt vekt på:

• Om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon
• Om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll

Hovedregelen og presumpsjonen er at denne typen forhold skal regnes som et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

Arbeidsgiveransvar i konsern

1. januar 2024 vil det komme endringer knyttet til arbeidsgiveransvar i konsern. De nye reglene vil styrke ansattes vern og rettigheter i forbindelse med omstruktureringer og nedbemanninger i konsern.

De nye reglene innebærer at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet når det finnes andre stillinger å tilby arbeidstaker innad i konsernet. I tillegg vil arbeidstaker som er sagt opp, ha fortrinnsrett i ansettelse i samme virksomhet og andre virksomheter innad i konsernet, med mindre arbeidstaker ikke er kvalifisert for stillingen.

Hensynet bak regelendringen er å sikre at virksomheter ikke benytter seg av kortvarige driftsinnskrenkninger eller omstruktureringer for å skifte ut eller kvitte seg med arbeidstakere.

Hvordan vil utenlandske konserner bli påvirket av lovendringen?

Forarbeidene til lovendringen behandler ikke direkte påvirkningen endringen vil ha for utenlandske konserner som driver deler av sin virksomhet i Norge, og hvilke nye rettigheter arbeidstakerne vil få til arbeid i andre deler av den utenlandske virksomheten hvis man stenger den norske filialen. Dette gjenstår å se.

Informasjon og drøfting i konsern

Reglene vil gjelde kun for konsern med virksomheter som til sammen sysselsetter minst 50 arbeidstakere jevnlig, og går ut på at morselskapet skal stå ansvarlig for å etablere rammer når det gjelder informasjon og drøfting mellom selskapet og arbeidstakerne i konsernet. Dette samarbeidet skal etableres i sammen med et flertall av konsernets arbeidstakere, eller fagforeninger som representerer flertallet av konsernets arbeidstakere.

Om konsernet planlegger utvidelse, innskrenkninger eller omlegginger som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i deler av konsernets virksomheter, skal det drøftes og informeres så tidlig som mulig. Regelen om drøfting kan dog fravikes ved tariffavtale.

Innskrenkning i adgangen til å avtale seg bort fra verneombud

1. januar 2024 vil det bli innført en innskrenkning i adgangen til å avtale seg bort fra plikten til å ha verneombud.

Dagens regler legger opp til at virksomheter med færre enn ti arbeidstakere skriftlig kan avtale en annen ordning enn verneombud. Lovendringen tar bort denne muligheten, med begrunnelsen at verneombud er viktig for å ivareta arbeidstakernes medvirkning i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Retten til å avtale seg vekk fra ordningen med verneombud vil opprettholdes for virksomheter med færre enn fem arbeidstakere.

I tillegg vil det bli innført en utvidelse av verneombudets ansvar. Ansvaret vil nå også omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere. Endringen kommer som en konsekvens av kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle som jobber i eller for et selskap, og verneombudsordningen er en viktig del av dette arbeidet.

Nytt innen innleie-reglene – unntak for arrangementer

Regjeringen har kommet med et forslag som innebærer ytterligere et unntak fra innleiereglene, denne gang for virksomheter innen arrangementsbransjen. Behovet for unntaket er begrunnet i at deler av arrangementsbransjen karakteriseres av svært kortvarige behov for arbeidskraft, ofte kun noen timer eller dager av gangen, og adgangen til å leie inn arbeidskraft midlertidig blir derfor avgjørende for å kunne gjennomføre slike arrangementer.

Det finnes allerede unntak fra innleiereglene for helsesektoren og rådgivere med spesialisert kompetanse.

Bemanningsbyråer går til søksmål mot innleieforbudet

I sommer åpnet ESA (EFTAs overvåkningsorgan som kontrollerer at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen) sak mot innleieforbudet ved at de i juli oversendte et formelt åpningsbrev til den norske stat. Der uttales det at Norge har innført «uberettigede og uforholdsmessige» regler for innleie fra bemanningsforetak, og det konkluderes med at lovendringen strider med både vikarbyrådirektivet og med retten til fri flyt av tjenester. Dette er regler som følger av EØS-avtalen som Norge er bundet av.

I høst følger en rekke aktører opp med sivilt søksmål mot staten for brudd på EØS-avtalen, med et foreløpig krav på minst 32 millioner kroner, ifølge Rett24 (artikkel fra 17. august 2023.

Godkjenningsordning for bemanningsforetak

1. januar 2024 opprettes det en godkjenningsordning for bemanningsforetak. Denne innebærer at innleie fra bemanningsforetak kun er tillatt fra virksomheter som er godkjent av Arbeidstilsynet, og det innføres nye krav som virksomheten må oppfylle for å bli godkjent. Godkjenningen skal senere fremgå av et offentlig register.

Den nye godkjenningsordningen skal bidra til å luke ut useriøse bemanningsforetak og gjøre det lettere for innleievirksomheter å velge seriøse tilbydere av arbeidskraft.

Det legges opp til en overgangsordning for virksomheter som har søkt om godkjenning, men som fremdeles venter på avgjørelse, ved at det i perioden 1. januar 2024 til 31. mars 2024 likevel er tillatt med innleie fra virksomheter som har søknad om godkjenning til behandling.