Regler for permittering

Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. 

Hvis det er klart eller overveiende sannsynlig at permitteringen vil bli permanent skal man velge oppsigelse og ikke permittering.

Ikke lovbestemte regler

Reglene for permittering er i liten grad lovbestemt i Norge. Vi har lov om lønnsplikt under permittering som regulerer arbeidsgivers plikt og arbeidstakers rett til lønn i forbindelse med permittering. Denne loven regulerer som sagt retten til lønn og inneholder ikke regler for adgangen til å permittere, utvelgelse osv.

Det finnes for øvrig en rekke ulovfestede prinsipper og regler for permittering som man finner i rettspraksis, tariffavtaler og Hovedavtalen mellom LO og NHO osv.

Behov for veiledning i Arbeidsrett?

Vi hjelper deg gjerne. Ta kontakt i dag for en uforpliktende prat!

Saklig grunn

For at virksomheten skal kunne benytte permittering kreves det saklig grunn. Dette betyr at det kun er virksomhetens forhold som må ligge til grunn. Forhold hos den ansatte kan ikke gi grunnlag for permittering. Det er ikke uvanlig at man i media bruker begrepet permittering feil.

Det må være en forbigående vanskelig situasjon for virksomheten for at man skal kunne gå til permitteringer. Dette kan være ordrenedgang, fall i markedet, leveringsproblemer fra leverandør, streik, praktiske hindringer for arbeidet, ulykker, naturkatastrofer osv. Nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Streik, lock-out eller naturkatastrofer er normalt sett grunnlag for permittering.

Det er ikke en lovbestemt drøftingsplikt med tillitsvalgte eller ansatte før permittering, men dette kan finnes i tariffavtaler.

Virksomheten kan velge å enten permittere helt eller delvis.

Les også: 5 vanlige feil ved oppsigelse

Hvem av de ansatte skal permitteres?

For virksomheter som er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO skal ansiennitetsprinsippet legges til grunn, men det er åpnet for unntak ved saklig behov for virksomheten.

Praktisk fremgangsmåte ved permittering

Utgangspunktet er at arbeidsgiver skal varsle de ansatte 14 dager før permittering skal settes i kraft. Ved force majeure, naturkatastrofer, streik ol. er det kortere frister. Ved streik er det for eksempel ingen varselfrist, ved naturkatastrofer 2 dager.

I varselperioden skal man arbeide og motta lønn fra arbeidsgiver som vanlig.

Les også: Nedbemanning – dette bør du vite

Permitteringsvarselet skal inneholde:

• dato
• varselfrist
• permitteringsårsak
• permitteringsgrad
• permitteringsperiode
• hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt

Les også: Kjenner du til fordelene ved sluttavtaler?

Lov om lønnsplikt

Etter at varselperioden er ute, har arbeidsgiver en periode med lønnsplikt.

Arbeidsgiver har da lønnsplikt i 15 dager fra og med første dagen permitteringen starter. Dvs etter varselsperioden på normalt 14 dager. Permitteringslønnen beregnes på samme måte som sykepenger.
Etter lønnspliktperioden vil den permitterte kunne motta dagpenger fra NAV. Dagpenger ytes etter utløpet av lønnspliktperioden.

Når den ansatte har vært permittert i 26 uker i løpet av en 18 måneders periode vil lønnsplikten gjeninntre.

Når man går på dagpenger som permittert må man oppfylle de vanlige krav som stilles til dagpenger under arbeidsløshet, som medlemsskap i Folketrygden og for eksempel er man forpliktet til å ta annet arbeid som tilbys, også i andre geografiske områder.

Spesielt for grensearbeidere

Grensearbeidere som er permittert er unntatt fra kravet om at de må bo eller oppholde seg i Norge for rett til dagpenger.

Permittering i forbindelse med høytider

Når permitteringen varer seks uker eller mindre, får ikke den permitterte dagpenger fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag. Det samme gjelder 20. desember til og med 1. januar. Disse dagene kan heller ikke regnes som ventedager.

Permittering av daglig leder i eget AS

Når man er ansatt i sitt eget aksjeselskap er man arbeidstaker. Daglig leder kan derfor permitteres, og kan ha rett til dagpenger. Dette gjelder også selv om vedkommende selv eier selskapet, og selv om han eller hun er den eneste ansatte. Daglig leder er da både den permitterte som søker dagpenger og arbeidsgiver som skal dokumentere situasjonen i bedriften.

Man må da forklare NAV hva man som arbeidsgiver har gjort for å begrense behovet for permittering.

Hvis man som eneste ansatt i eget aksjeselskap permitterer seg selv med en permitteringsgrad på mer enn 80 prosent, oppstår det fort tvil om selskapet gjør det som kan forventes for å skaffe fremtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering.

Om all aktivitet opphører, kan situasjonen fremstå som en avvikling av driften mer enn en midlertidig driftsstans. All aktivitet man utfører i selskapet er av betydning, uavhengig av om arbeidet utføres i rollen som ordinært ansatt, daglig leder, arbeidende styreformann eller annet.

Behov for veiledning i Arbeidsrett?

Vi hjelper deg gjerne. Ta kontakt i dag for en uforpliktende prat!