<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=481164012244046&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Skip to content
tilskuddsordninger for elbiler og hybridbiler
Laila Kristjansson26. januar 20214 min read

Dette er reglene for tilskudd til ladepunkt i borettslag og sameier

Fra 1. januar 2021 trådte nye bestemmelser i borettslagsloven og eierseksjonsloven i kraft, som gir andels- og seksjonseiere rett til å kreve ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil. Det betyr at borettslag og sameier nå må tilrettelegge for lademuligheter på eiendommen, enten det gjelder individuelle parkeringsplasser eller fellesparkering. Det er styret i borettslaget eller sameiet som må behandle slike søknader, og et avslag krever en saklig grunn. Heldigvis finnes det tilskuddsordninger. Ved å søke om tilskudd til etablering av ladestasjoner kan borettslaget møte fremtidens transportbehov og legge til rette for en mer miljøvennlig hverdag.

Dette sier bestemmelsene om retten til å kreve ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil

Andels- og seksjonseiere som disponerer egen parkeringsplass på borettslaget eller sameiets eiendom, har med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen.

De andels- og seksjonseiere som ikke disponerer egen parkeringsplass, men har rett til å parkere på eiendommen, har rett til å kreve at borettslaget eller sameiet etablerer ladepunkt.

I begge overnevnte tilfeller skal styret etterkomme kravet, med mindre det foreligger saklig grunn til å nekte. Der kravet om ladepunkt kommer fra en andels- og seksjonseier som ikke disponerer en egen parkeringsplass, er det opp til styret å bestemme hvor ladepunktet skal plasseres.

Det er verdt å merke seg at loven bare gir rett til ladepunkt på borettslaget eller sameiets eiendom. Har andels- eller seksjonseieren parkering på naboeiendommen eller i et næringsbygg, vil loven ikke gi rett til å kreve ladepunkt.

Retten til ladepunkt kan videre kun kreves i de arealer som allerede er avsatt til parkering. Det betyr at det ikke kan kreves at styret etablerer nye parkeringsplasser eller nye ladepunkt på arealer som ikke skal brukes til parkering. En slik omdisponering av arealet må eventuelt godkjennes på vanlig måte i årsmøte eller generalforsamling.


Har du juridiske spørsmål knyttet til fast eiendom?

Avslag må være saklig begrunnet

Styret kan avslå krav om etablering av ladepunkt dersom det foreligger saklig grunn. Styrets nektelse kan bringes inn for generalforsamling for overprøving.

Departementet trekker frem følgende eksempler på hva som kan gi saklig grunn:

  • For kostbart: Det må gjennomføres en konkret saklighetsvurdering av de totale kostandene knyttet til tiltaket, vurdert opp mot borettslaget eller sameiets økonomi og nytte. Vil tiltaket koste mer enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden, vil dette være retningsgivende for om det foreligger saklig grunn.
  • Fysiske begrensninger: Foreligger det ikke egnet plass til å etablere ladepunktet på fellesarealet, vil dette kunne gi saklig grunn.
  • Eksisterer allerede et fullgodt ladetilbud: Har sameiet eller borettslaget allerede tilfredsstillende ladepunkt, kan dette tale for saklig grunn.
  • Andre forhold i borettslaget eller sameiet som kan utgjøre legitime hensyn etter en konkret saklighetsvurdering.

Hvem skal betale for ladepunktene?

I utgangspunktet er det de alminnelige reglene i borettslagsloven og eierseksjonsloven som er styrende for hvordan kostnadene til etablering av ladepunkt skal fordeles.

Kommer ladepunkt fellesskapet til gode, vil kostnadene fordeles etter sameiebrøk eller fordelingsnøkkel. Dersom enkelte eller en gruppe av andels- og seksjonseiere ikke kan benytte lademulighetene, vil unntaksbestemmelsene i borettslagsloven § 5-19 første ledd og eierseksjonsloven § 29 første ledd tale for at det kun er de som har nytte av tiltaket som skal bære kostnaden. Andels- og seksjonseiere som ikke kan benytte lademulighetene er typisk de som ikke har eller ikke vil kunne få parkeringsrett i borettslaget eller sameiet.

Den enkelte andels- og seksjonseiere kan belastes kostnadene til ladepunkt direkte, dersom bruken av parkeringsplassen er eksklusiv.

Strømforbruk kan belastes den enkelte, men departementet lar det i utgangspunktet være opp til det enkelte borettslag og sameie å avgjøre hvordan dette skal organiseres.

Er det fremmet krav om ladepunkt? Søk om tilskudd til etablering.

Dersom du sitter i styret i et borettslag eller eierseksjonsameie og har fått krav om ladepunkt så må søknaden behandles etter de overnevnte bestemmelsene. Godt nytt er at flere kommuner gir borettslag og sameier mulighet til å søke om tilskudd til etablering av ladestasjoner i sine garasjeanlegg og parkeringsanlegg. 

Kommunene har noe ulik tilnærming til tilskuddsordningene, men de fins likevel noen felles kriter som er gjennomgående. I punktlista nedenfor inntas enkelte sentrale felles kriterier som er gjennomgående hos kommunene, men merk at det tilkommer flere punkter enn de som er tatt opp nedenfor.

Kriterier for å søke

  • Du må søke og få innvilget støtte før du bestiller materialer og tjenester, eller inngår avtale med leverandør. Pristilbud må dokumenteres i søknaden.
  • Kun faste installasjoner som borettslaget eller sameiet selv eier kan støttes.

  • Elektriske arbeider må bekreftes utført av autorisert installatør.
  • Bygg under oppføring kan ikke søke om tilskudd.

Det er noe ulik praksis i hvor mye støtte som kan oppnås fra de ulike kommunene. F.eks. har borettslag og sameier med adresse i Bergen maksimal mulighet for tilskudd med maks 5000 kroner pr. ladepunkt, og totalt 200.000 kroner jf. Bergen kommune - Tilskudd til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier. I Oslo derimot kan borettslag og sameier motta 8000 kroner pr. ladepunkt, og maksimal støttesum er 2. millioner kroner, jf. Få støtte til ladeinfrastruktur til borettslag og sameier.

Dette er satser som gjelder pr. 2024, men det kan nok forventes at taket på satsene kan bli høyere ettersom fokus og tilrettelegging for bruk av elbil er økende.

Dersom du er usikker på hvordan lovendringen berører ditt borettslag eller sameie eller har spørsmål til hvordan styret skal gå frem, ta kontakt så hjelper vi deg med en vurdering.

Har du juridiske spørsmål knyttet til fast eiendom?

avatar

Laila Kristjansson

Laila er advokat i Magnus Legal hvor hun arbeider mest med transaksjonsjus, selskaps-, kontrakts- og arbeidsrett. Laila har erfaring med styrearbeid, både i form av egne verv og ved at hun regelmessig bistår styrer i deres arbeid.

RELATERTE INNLEGG