I dag er bare to av ti styremedlemmer i private selskaper kvinner. Styresammensetning av kvinner i aksjeselskaper har vært et diskutert tema. I dag ligger andelen kvinnelige styrerepresentanter på 20 %, noe regjeringen mener er for lite. Regjeringen har derfor foreslått å innføre krav om kjønnsbalanse i styrene til norske aksjeselskaper. Forslaget er basert på en kjønnsbalanse, hvor begge kjønn skal være representert med minst 40%. La oss se på hva det betyr for selskapet ditt.
Frivillig sertifiseringsordning for mangfoldledelse
Når det gjelder kravet til kjønnsrepresentasjon vurderes det hjemlet direkte i lov, samt at det skal innføres en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldledelse. Tanken er ifølge regjeringens høringsforslag datert 12. desember 2022 at; «sertifiseringsordning kan både bli et verktøy for det enkelte selskap, og samtidig gi kontraktsparter og investorer grunnlag for å velge samarbeidspartnere basert på selskapets arbeid med likestilling og mangfold».
Fra når gjelder kjønnskravet?
Hva gjelder beregningstidspunktet for kjønnskravet følger det av forslaget at det skal settes til balansedato for årsregnskapet. Dette innebærer at sittende styre skal være gyldig frem til ordinær generalforsamling eller når årsmøte er holdt. Om forslaget godkjennes i år kan selskapene allerede under sin ordinære generalforsamling i 2024, bli nødt til å legge frem forslag til styresammensetning som overholder kjønnskravene.
Konsekvensen av å ikke imøtegå kjønnskravet kan i ytterste konsekvens føre til at retten tvangsoppløser selskapet etter aksjeloven § 16-15.
Hvem er omfattet av forslaget?
Forslaget vil ikke ramme de minste bedriftene. Kravet er foreslått å gjelde selskaper som overstiger 30 årsverk og 70 millioner i omsetning. Basert på denne terskelen vil det innebære at ca. 17.000 norske selskap vil bli omfattet av nåværende forslag, men forslagene til avgrensningskriteriene er under vurdering.
Utfordring ved forslaget
Dette med juridisk kjønn er ikke lenger svart og hvitt, eller mann og kvinne, da også en tredje mulig kjønnskategori «hen» er på god vei inn i samfunnet. Dette er med på å skape en utfordring til dette forslaget. Hvordan «hen» kjønnskategorien påvirkes av forslaget er uvisst. Men noe kjønnsnøytralt lovverk ser det ut som lovgiver er på vei bort fra, da samfunnets utvikling ikke øker graden av kjønnslikestilling raskt nok av seg selv.
