Den 1. juli 2022 trådte Åpenhetsloven i kraft i Norge. Loven stiller krav til større virksomheters kontroll med hvilken påvirkning de har på sosiale forhold, herunder grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven vil også ha indirekte påvirkning på små- og mellomstore virksomheter, som ikke selv er direkte omfattet av lovverket.

Lovens formål

Åpenhetsloven har som sitt overordnede formål å pålegge virksomheter å vurdere hvorvidt det foreligger risiko for brudd, eller faktiske brudd, på de grunnleggende menneskerettighetene og mangel på anstendige arbeidsforhold i sin bedrift.

Loven krever at større virksomheter offentliggjør en årlig rapport som dokumenterer hvordan virksomheten har vurdert alle aspekter av sin virksomhet, inkludert hele sin leverandørkjede, i henhold til de verdier som loven fremmer. Videre er det krav om at vurderingene som er foretatt kontrolleres og oppdateres fortløpende.

Kontakt ekspert 👨‍💼⚖️

Hvem gjelder Åpenhetsloven for?

Åpenhetsloven har direkte virkning for «større virksomheter». Dette er definert som de større foretakene som er omfattet av regnskapsloven § 1-5, og ethvert selskap som omfatter to av de følgende tre vilkårene:

• Salgsinntekt på 70 millioner norske kroner eller mer på balansedagen
• Balansesum på 35 millioner norske kroner eller mer på balansedagen
• Gjennomsnittlig ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk eller mer

Åpenhetsloven pålegger de selskapene som er direkte påvirket å gjøre en såkalt aktsomhetsvurdering av sin virksomhet. Dette inkluderer virksomhetens egne produkter og tjenester, men vil også omfatte deres leverandørkjede og forretningspartnere. Det betyr at de større virksomhetene som er omfattet av Åpenhetsloven må gjøre undersøkelser om hvordan deres underleverandører og samarbeidspartnere forholder seg til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Denne informasjonen vil det typisk være forretningspartnerne selv som blir bedt om å levere, selv om de ikke er å anse som en større virksomhet etter Åpenhetsloven.

Les også: Åpenhetsloven – hvilken betydning har den for eiendom-, bygg-, og anleggsbransjen?

Hvilke plikter følger av Åpenhetsloven?

Åpenhetsloven pålegger i korte trekk de aktuelle virksomhetene å

• Utføre en aktsomhetsvurdering i henhold til OECDs retningslinjer for et ansvarlig arbeidsliv
• Redegjøre for de vurderingene som er foretatt til offentligheten
• Utlevere informasjon til enhver som ber om dette, etter bestemte vilkår

Aktsomhetsvurderingen skal gjennomføres i seks trinn. Merk at denne oversikten er en grov forenkling av stegene.

1. Ansvarlighet etter Åpenhetsloven skal forankres i virksomhetens retningslinjer og styringssystemer.
2. Faktiske og potensielle negative konsekvenser for de grunnleggende menneskerettighetene og for anstendige arbeidsforhold skal kartlegges. Dette gjelder for virksomhetens egen drift, samt for drift hos sine forretningspartnere.
3. Tiltak for å stanse, forebygge og forhindre de negative konsekvensene som er kartlagt etter punkt 2 skal iverksettes.
4. Tiltakene skal deretter overvåkes og følges opp fortløpende.
5. Tiltakene og vurderingene skal offentliggjøres til interessenter.
6. Dersom det oppdages faktiske negative konsekvenser, skal dette gjenopprettes eller erstattes.

Omfanget av vurderingen bygger på et forholdsmessighetsprinsipp, som vil si at innholdet skal variere ut ifra virksomhetens art og omfang. Vurderingen skal gjennomføres regelmessig, og en rapport skal publiseres senest den 30. juni hvert år, der første rapporteringsfrist er i 2023.

Informasjonsplikten trer i kraft allerede den 1. juli 2022, og enhver kan nå be om å få utlevert informasjon om hvordan en større virksomhet forholder seg til de reglene som følger av Åpenhetsloven.

Les også: EU taksonomien: Bærekraft blir en forutsetning for finansiering

Konsekvenser ved brudd på Åpenhetsloven

Forbrukertilsynet vil føre tilsyn med virksomheters forpliktelser etter Åpenhetsloven, og ved brudd på disse kan Forbrukertilsynet ilegge gebyrer, forbud og påbud.

I tillegg er det en stor risiko for å lide tap av omdømme eller at man taper oppdrag og forhandlinger som følge av brudd på loven. Mulighetene for å inngå fremtidige partnerskap eller å oppnå finansiering for investeringsprosjekter er også en risiko.

Les mer om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr her

Hva nå?

Åpenhetsloven er enda ung, og det foreligger derfor ikke klare standarder og maler på hvordan en aktsomhetsvurdering etter loven best mulig kan gjennomføres. Derfor kommer vi med noen anbefalinger til hvordan din virksomhet allerede nå kan forberede seg.

• Vurder hvilke verdier og retningslinjer som foreligger i virksomheten per i dag. Står disse seg i lys av den nye loven, eller må det gjøres endringer på et overordnet nivå?
• Utarbeid en handlingsplan for å kartlegge hvilke retningslinjer som er aktuelle, og hvordan disse skal implementeres.
• Gjør en overordnet risikoanalyse. Kartlegg typiske risikoelementer for din virksomhet, og sørg for å dokumentere og forankre de retningslinjene man utformer i denne forbindelse.
• Lag en oversikt over leverandørkjeder og samarbeidspartnere. Kommuniser til disse hvilke krav din virksomhet vil stille for å være i henhold til Åpenhetsloven, og vurder om dette burde kontraktsfestes med hver enkelt.
• Vurder om din virksomhet har den nødvendige kompetansen til å rapportere etter Åpenhetsloven, eller behandle krav fra større virksomheter som etterspør dokumentasjon. Her vil det ofte være behov for å hente inn ekstern bistand.

Ønsker du en vurdering av om Åpenhetsloven gjelder direkte for din virksomhet, eller trenger du bistand til å gjennomføre det nye regelverket?

Ta kontakt med oss, så tar vi gjerne en uforpliktende samtale om hvordan vi best kan bistå.

Se mer på nettsiden: Bærekraft