Et skattefritt AS

Høres kanskje for godt ut til å være sant, men et aksjeselskap kan altså komme innunder en bestemmelse i skatteloven som gir fritak for skatt, og dermed også fritak fra å levere skattemelding.

Skatteloven har en bestemmelse som gir enkelte subjekter fritak for skatt, og dermed også fritak fra å levere skattemelding.

Rettslig grunnlag er skatteloven § 2-32 og har følgende ordlyd:

«Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt.»

Etter ordlyden er alle organisasjonsformer fritatt for formues- og inntektsskatt dersom de ikke har «erverv til formål». Bestemmelsen skiller ikke mellom forskjellige typer juridiske personer så lenge disse er egne skattesubjekter. Med andre ord kan aksjeselskaper som ikke har erverv til formål falle inn under bestemmelsen.

Les også: SkatteFUNN – få skattefradrag for forskning og utvikling

Erverv til formål

Et aksjeselskap har normalt erverv til formål, og er da skattepliktig etter skatteloven § 2-2. Paragraf 2-32 er et viktig unntak fra dette utgangspunktet. Det følger av rettspraksis at det må foretas en konkret helhetsvurdering for å fastslå om et aksjeselskap ikke har erverv til formål. Helhetsvurderingen skal ta utgangspunkt i:

  1. det vedtektsbestemte formålet
  2. den virksomheten som faktisk drives
  3. selskapets oppbygging

1) Vedtektsbestemt formål

Det må komme frem av vedtektene hva som er det selskapet formål, og dette formålet må være av allmennyttig eller ideell karakter, som for eksempel å fremme kultur, idrett eller humanitært arbeid, eventuelt andre samfunnsnyttige formål. Høyesterett har uttalt at formålet med unntaksregelen er:

«å frita for skatteplikt humanitære, allmennyttige og selskapelige institusjoner, hvor samfunnsnyttige, sosial og kulturelle formål er fremherskende».

2) Faktisk aktivitet

Ved vurderingen av om selskapet har erverv til formål eller ikke, legges det også vekt på den faktiske aktiviteten til selskapet. Ved avvik mellom vedtektsfestet formål og faktisk aktivitet vil sistnevnte veie tungt.

Faktisk aktivitet knyttes for det første opp til om selskapet driver virksomhet i skattemessig forstand. Med andre ord om selskapet ved sin aktivitet genererer inntekter slik at selskapet er egnet til å gå med overskudd.

Hvis det er tilfelle, må det vurderes om denne virksomheten likevel er skattefri som en direkte realisering av det ideelle formålet.

Overskuddet må ha sin kilde i en virksomhet som er ideell. Med andre ord må ikke kilden komme fra en virksomhet som er skattepliktig (som har erverv som formål). Det hjelper da ikke å bruke overskuddet til å finansiere annen virksomhet hvor eierformål av ideell karakter.

Virksomhet som ikke har erverv til formål, men som tar sikte på å legge til rette for allmennyttige formål, kan derfor anses som en faktisk realisering av et ikke-ervervsmessig formål. For eksempel et aksjeselskap som tilrettelegger for tre årlige idrettsarrangementer innen langrenn, terrengsykling og terrengløp.

3) Selskapets oppbygging

Selskapets oppbygging og tilknytningsform er også vesentlige momenter ved vurderingen av om selskapet har erverv til formål. Det er i denne sammenheng relevant hvem som er eier av aksjene i selskapet og hvilken skattemessig status eierne har.

Dersom eierne er institusjoner som ikke er skattepliktig, trekker det sterkt i retning av at selskapet ikke har erverv til formål. Aksjeselskapet er derfor ikke stiftet med den hensikt å få overskudd og utdeling av utbytte.

Det er imidlertid ikke en forutsetning at aksjonærene også er en skattefri institusjon.

Normalt er det fastsatt i vedtektene hva som skal skje med gjenstående midler dersom selskapet oppløses. Dersom det er vedtektsfestet at gjenstående midler skal brukes til ikke-ervervsmessige formål, trekker det i retning av at selskapet ikke er skattepliktig. Imidlertid er ikke dette en nødvendig forutsetning i de tilfeller hvor eieren er en institusjon som ikke er skattepliktig.

Les også: Skattefri omdanning av næringsvirksomhet

Ingen skattemelding

Oppfyller virksomheten vilkårene over, trenger du ikke sende inn skattemeldingen. Du kan også foreta egenretting for tidligere år. Det er imidlertid viktig å huske på at dersom virksomheten endrer karakter kan det fort oppstå skatteplikt. Det er virksomheten selv som må ta denne vurderingen fortløpende.

Er du i tvil? Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale. 

 

I Magnus Legal er vi gode på skatt. Les mer om hva vi kan hjelpe med på nettsiden: Skatt