Den 24. juni 2021 vedtok EU-parlamentet klimaloven til EU. Gjennom loven ønsker EU å nå sitt mål om å bli klimanøytrale innen 2050. Hvordan påvirker dette din virksomhet? Dette har vi tatt en titt på.
Oppjusterte mål krever politiske endringer
Som et mål på veien mot nullutslipp har EU-kommisjonen avgjort at EU-landene skal redusere sine utslipp av klimagasser (ikke bare av CO2) med minimum 55% innen 2030, sammenliknet med tall fra 1990. Dette er en oppjustering fra målet som gjaldt tidligere, som lå på 40%.
For å oppnå et klimanøytralt EU innen 2050 vil det kreves endringer innenfor EUs politikk knyttet til industri, energi, transport og bolig. Europakommisjonen vil derfor legge frem forslag til nye regler for blant annet strengere standarder til CO2-utslipp hos nye biler og mer ambisiøse mål for gjenbrukbar energi. Det er også foreslått en ny ordning for karbontoll, endringer i kvotemarkedet, stiftelse av et sosialt klimafond som skal støtte de som rammes hardest av økte energipriser og energiskatter.
Les også: EU taksonomien: Bærekraft blir en forutsetning for finansiering
Utslippsreduksjon
Europaparlamentet fikk også gjennomslag for en begrensning på hvor mye karbonopptak i skog skal kunne telle i nettoberegningen av utslipp. Denne begrensningen er begrunnet i at EUs medlemsland ikke skal sette inn støtet på CO2-fjerning via planting av trær, da det fremdeles er usikkert hvor effektivt dette vil være. Parlamentet har med dette understreket at fokuset skal ligge på reduksjon av utslipp, og ikke et metaforisk «plaster på klima-såret».
Hva betyr det for Norge?
At EU nå har økt målet for utslippskutt fra 40% til 55% for 2030 gjennom ny lov vil ikke ha direkte betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Den nye klimaloven til EU er vurdert til å falle utenfor EØS-avtalens virkeområde, da den kun gjelder for EU og oppfølging på EU-nivå. Norge og EU har separate klimamål gjennom Parisavtalen, og Norge vil ikke bli bundet av lovgivning internt i EU
Etter den norske klimaloven § 3 er det norske målet at klimagassutslippene i 2030 reduseres med «minst 50 og opp mot 55 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». Etter lovens § 4 har Norge som mål å bli et «lavutslippssamfunn i 2050», der målet er en reduksjon i klimagassutslipp på 90-95%.
Les også: Ny åpenhetslov
Indirekte konsekvens
EUs lov om klima vil påvirke politikken som føres internt i EU, som igjen vil kunne ha konsekvenser for Norge. Det er særlig vært uttrykt bekymringer rundt EUs innføring av en eventuell karbontoll, som kan føre til at selskaper med store utslipp flytter produksjonen sin ut av EU.
De konkrete tiltakene som vil gjennomføres for å sikre et utslippskutt på 55% innen 2030, og klimanøytralitet innen 2050 er fremdeles usikre. Lovgivningen setter likevel en streng terskel som fremtidige bærekraftige tiltak skal nå. Av den grunn er det særlig viktig for virksomheter som skal operere innenfor EU/EØS å tenke langsiktig, og å tilrettelegge for en bærekraftig modell. Alternativet kan være klimabøter, tap i omdømme eller utestenging fra en rekke næringssektorer.
Se mer på nettsiden: Bærekraft
