Det du trenger å vite om skatt og inntekter fra sosiale medier

Er du blogger eller influenser og tjener du penger på sosiale medier? Da må du forberede deg på å betale skatt av inntektene dine. Som skattepliktig inntekt regnes fordel fra arbeid, kapital eller virksomhet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på aktuelle spørsmål om skatt for bloggere og influensere. Vi skal bl.a. se på skillet mellom hobby og næring, hvilke inntekter du må skatte av, hva du må gjøre for å unngå skatt på tilsendte produkter du ikke vil ha, hvilke fradrag du har krav på og om du bør velge enkeltpersonforetak eller aksjeselskap.

Er bloggaktiviteten din hobby eller næringsvirksomhet?

Hobby er ikke-økonomisk aktivitet eller aktivitet som ikke er egnet til å gå med overskudd og gi økonomiske fordeler. Inntekter fra hobby er skattefrie og du får heller ikke fradrag for kostnader som f.eks. pc, internett og kamera. Driver du næringsvirksomhet derimot må du skatte av inntektene og du får fradrag for kostnadene du har i forbindelse med bloggingen. Grensen mellom hobby og næringsvirksomhet er ikke definert i loven, men de viktigste tegnene på at du driver virksomhet er at bloggaktiviteten din

drives for egen regning og risiko
tar sikte på en viss varighet og har et visst omfang
er egnet til å gå med overskudd.

At bloggingen skal drives for egen regning og risiko betyr at det er den næringsdrivende som dekker utgiftene til bloggingen og har ansvar for å oppfylle oppdragene som påtas.

At bloggingen må ta sikte på en viss varighet og omfang betyr f.eks. at enkeltstående oppdrag og mer tilfeldige oppdrag ikke nødvendigvis er næringsvirksomhet. Har du lite aktivitet kan det tyde på at det er hobby.

At bloggingen er egnet til å gå med overskudd er det viktigste punktet. Er kostnadene like eller høyere enn inntektene dine over tid, kan det trekke i retning av at du driver hobby. Både inntekter fra Norge og utlandet teller med.

Er du næringsdrivende må du starte et enkeltpersonsforetak eller et aksjeselskap, og alle inntekter fra bloggen vil da regnes som næringsinntekt.

Arbeidsinntekt/lønn fra blogging

Hvis bloggingen er egnet til å gå med overskudd, men ikke ellers oppfyller kravene til næringsvirksomhet, vil inntektene regnes som skattepliktig arbeidsinntekt/lønn. Dette kan være hvor bloggingen ikke drives for egen regning og risiko og du kun har én eller noen få oppdragsgivere.

Et eksempel er hvis du inngår en avtale om å omtale et produkt på dine sosiale medier mot vederlag. Vederlaget kan være penger, varer eller tjenester. Hvis den samlede inntekten fra den du har inngått avtale med ikke overstiger 1000 kroner i løpet av inntektsåret er inntekten skattefri.

Hva må jeg skatte av som næringsdrivende?

Som utgangspunkt må du skatte av alle inntekter du får gjennom virksomheten din. Når du driver med blogging får du ofte tilsendt gaver fra bedrifter som ønsker at du skal markedsføre produktet eller tjenesten deres. Hvis du takker ja til å motta et kamera f.eks. for å skrive et innlegg om det på dine sosiale medier regnes det som inntekt for deg.

Det samme gjelder dersom du får tilsendt sminke i posten som du velger å beholde. Det medfører at du må skatte av produktene du mottar. Det er derfor ikke gratis å motta disse produktene. Det bør du tenke på før du velger å beholde dem. Under er en liste over hva du må skatte av:

Alle penger du får på bakgrunn av annonser, reklame og lignende.
Alle penger og sponsede produkter med økonomisk verdi som du får på bakgrunn av salgsblogg, nettbutikk, produktomtale, affiliate, oppdrag og lignende, som har å gjøre med bloggvirksomheten.
Gratis produkter og rabatterte produkter med økonomisk verdi som f.eks. sminke, hår- og hudprodukter, bøker, klær, reiser, kinobilletter, barneutstyr, mat, kjøkkenutstyr, teknologisk utstyr, møbler mm. Dette skal inntektsføres til omsetningsverdien, dvs. prisen som det betales for i butikken. Dersom du har betalt redusert pris for varen skal dette beløpet trekkes fra omsetningsverdien.

Les også: Gründerblogg – skattefordeler for deg med nyetablert bedrift

Må jeg betale skatt hvis jeg tar ut varer fra bedriften til privat bruk?

Tar du ut anskaffelser som er kjøpt inn til virksomheten som f.eks. klær til privat bruk gjelder regler om uttaksskatt. Det samme gjelder hvis klærne gis bort som gave til venner eller en veldedig organisasjon. Klærne skal da som hovedregel verdsettes til omsetningsverdi og innberettes som inntekt i bedriften både i aksjeselskap og enkeltpersonsforetak.

Merk at skatteplikten for enkeltpersonsforetak bare inntrer hvor prisen for varen som tas ut helt eller delvis er kommet til fradrag ved skattefastsettingen. Dette gjelder både avskrivninger og direkte utgiftsføring. Denne regelen gjelder ikke for aksjeselskap og uttak til eget bruk og gave vil derfor alltid medføre uttaksskatt. I et aksjeselskap vil også mottaker av klærne beskattes for fordelen som lønn, eventuelt utbytte. Hva som lønner seg av lønn eller utbytte er en egen vurdering, men det er ca. lik skatt.

Les også: Lønn eller utbytte?

Hvordan unngå skatt på gaver du ikke vil ha?

Flere bloggere blir tilsendt gaver fra ulike aktører som de ikke har bedt om og i mange tilfeller ikke vil ha. For å unngå å betale skatt på dette må du enten kaste produktet eller returnere det til avsenderen. Da må du utarbeide et internt bilag hvor det fremgår hva du har fått og hva du har kastet eller returnert. Sett på dato og signer. Dette bilaget kan lages ved å bruke f.eks. Word eller Excel.

Er varen sendt i retur kan dokumentasjon på dette være fraktdokumenter eller bilag vedrørende fraktkostnader eller lignende. Hvis du ikke lager denne oversikten, må du inntektsføre verdien av gaven og betale skatt på den. Dette er det flere som ikke er klar over og det kan medføre etterberegning av inntekt og eventuell tilleggsskatt.

Har jeg krav på skattefradrag?

Når du har din egen bedrift får du fradrag for utstyr og tjenester som er til bruk i virksomheten din for å tjene skattepliktig inntekt. Innkjøpene må være relevante for å ha nær og naturlig tilknytning til virksomheten. Det er viktig at du får med alle skattefradragene for å redusere skatten du må betale. Eks. på kostnader du kan få fradrag for er pc, fotoutstyr, leie av lokaler, hjemmekontor, utgifter til regnskapsfører mm. Ved innkjøp av driftsmidler som skal brukes både privat og i virksomheten, som f.eks. kamera og pc, må du se på hva hovedformålet med innkjøpet er. Hvis det er næring, vil du få fradrag for kostnaden. Det gis ikke fradrag for personlige kostnader.

Du får også fradrag for elektroniske kommunikasjonstjenester som mobiltelefon, bredbånd og trådløst nett. Hele kostnaden fradragsføres, men andelen som brukes privat må legges til din personlige inntekt og på denne måten tilbakeføres. Beskatningen foretas ved et sjablongmessig fastsatt årlig inntektstillegg på kr 4 392. Hvis de samlede elektroniske kommunikasjonstjenestene er lavere enn dette beløpet skal inntekten settes lik de samlede kostnadene.

Merk at du kan gi gaver til ansatte på inntil 5000 kroner skattefritt så lenge det består i annet enn penger. Dvs. at ansatte kan få fri telefon og internett. Reglene kan også benyttes i forbindelse med den ansattes fordel av fri bil, fri bolig mv.

Hva med klær?

Det er som hovedregel en privat kostnad. Skattedirektoratet har imidlertid uttalt at det finnes unntak, f.eks. hvor en moteblogger kjøper inn klær med det formål å tjene penger i form av annonseinntekter fra klesbutikker. Her antas at tilknytningskravet for kostnader til klær er oppfylt.

Vær oppmerksom på at ikke alle kostnader kan fradragsføres direkte. Anskaffelser til mer enn 15 000 kroner med en forventet gjenværende levetid på minst 3 år, må aktiveres og avskrives etter saldo. Det betyr at kostnaden må føres opp i balansen og fradragsføres over flere år etter en bestemt prosent. Det finnes flere saldogrupper og hver saldogruppe har en egen avskrivningssats.

Eksempel på saldoavskrivning:

Stine Sabrine kjøper en kopimaskin til virksomheten sin til en verdi av 50 000 kroner. En kopimaskin faller inn under saldogruppe A (kontormaskiner o.l.) og skal avskrives med 30 % av restverdien hvert år.

Første års avskrivning: 50 000,-*30 %= 15 000. Restsaldo er etter dette 35 000.

Andre års avskrivning: 35 000,-*30 % = 10 500. Restsaldo etter dette er 24 500.

Tredje års avskrivning: 24 500,-*30 % = 7 350. Restsaldo etter dette er 17 150.

Og sånn fortsetter det helt til saldoen er under 15 000 kroner. Da kan restverdien fradragsføres helt eller delvis etter eget valg.

Fradragsrett for oppstartskostnader

Som nevnt er det først når du anses som næringsdrivende at du har krav på fradrag for kostnadene knyttet til virksomheten. Dette omfatter også kostnader i oppstartsperioden som er inntil de fem foregående årene fra du ble ansett som næringsdrivende. Det er derfor viktig at du tar vare på alle kvitteringer og mottatte fakturaer fra denne perioden for å få fradrag. Dette kan eksempelvis være utgifter til kamera, pc, videoredigering og Photoshop-lisens.

Les også: Nyoppstartet bedrift – hva nå?

Må jeg betale merverdiavgift?

Anses bloggingen som næringsvirksomhet må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen har passert 50 000 kroner i en tolvmånedersperiode. Mottar du f.eks. sengetøy til en verdi av kr 15 000 og en sofa til kr 40 000 mot omtale av varene på sosiale medier er du registreringspliktig. Det samme gjelder om du har f.eks. har solgt egenutviklede produkter som sminke eller klær for over 50 000 kroner.

Etter du er registrert vil du ha krav på fradrag for inngående merverdiavgift på innkjøp til bloggvirksomheten så lenge de har tilstrekkelig tilknytning til bloggingen. Du må også beregne utgående merverdiavgift på fakturaer knyttet til salg av dine varer og tjenester.

Blogg på utenlandsk server

Om bloggen/nettsiden er plassert i utlandet har ikke betydningen for skatteplikten. Det avgjørende er om bloggen drives fra Norge. Gjør den det er det norske skatte- og avgiftsregler som gjelder.

Du må føre regnskap

Alle som driver næringsvirksomhet, er bokføringspliktige og må føre regnskap. Regnskapet kan bli kontrollert av Skatteetaten og dette kalles et bokettersyn. Da bør alle inntekter og kostnader kunne dokumenteres. Det er derfor viktig at du tar vare på alle kvitteringer og fakturaer og holder orden i regnskapet. Det er som oftest en god investering å engasjere en regnskapsfører. Det kan spare deg for mye tid og penger.

Bør jeg ha enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap?

Valget har betydning for bl.a. hvor mye penger du må ha for å starte opp, hvilke formelle krav du må forholde deg til, hvor mye skatt du må betale og det mest sentrale; om du kan holdes personlig ansvarlig for bedriftens forpliktelser og gjeld.

Litt om enkeltpersonsforetak

Enkeltpersonsforetak vil egne seg for de fleste bloggere og influensere som driver virksomhet hvor det ikke tas mye risiko og hvor man kun ønsker å eie bedriften alene. I et enkeltpersonsforetak kan det kun være én eier og det er innehaveren av enkeltpersonsforetaket. Det er ikke skille mellom deg selv og enkeltpersonsforetaket og du er ansvarlig for foretakets gjeld og forpliktelser. Merk at du ikke er ansatt i eget firma og mottar derfor ikke lønn. Du kan derimot ha ansatte, men da må du huske på at du må betale arbeidsgiveravgift på lønnen, foreta skattetrekk som må settes på en egen skattetrekkskonto (du kan ikke bruke disse pengene), betale ut feriepenger, sykepenger mm.

Du må betale forskuddsskatt fire ganger i året basert på forventet inntekt med forfall 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember.

Noen fordeler ved enkeltpersonsforetak:

Du slipper å betale inn aksjekapital
Færre formaliteter enn i et aksjeselskap
Du bestemmer alt i foretaket og kan ta raske avgjørelser
Enkelt å bruke overskuddet – du kan ta ut penger når du vil uten at det regnes som lønn eller utbytte.
Du leverer bare én skattemelding
Du kan fordele overskuddet med ektefelle uten å beregne arbeidsgiveravgift og feriepenger – overskuddet fordeles mellom dere på skattemeldingen etter hvor mye hver av dere har jobbet.

Noen ulemper ved enkeltpersonsforetak:

Større personlig risiko som følge av personlig ansvar – privatøkonomien din kan tas med i dragsuget
Har du flere ansatte, høy risiko og har investert mye i virksomheten kan aksjeselskap være et bedre alternativ
Dårligere sosiale rettigheter enn en arbeidstaker
Rett til sykepenger først fra 17. sykedag med bare 80 % dekning – kan tegne forsikring
Ikke rett til dagpenger hvis du blir arbeidsledig – har du et aksjeselskap kan du f.eks. permittere deg selv og motta dagpenger
Ansvarlig for egen pensjonssparing – hvis du ikke sparer selv får du kun pensjonsutbetaling fra folketrygden

Litt om aksjeselskap

Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt. Minstekrav til aksjekapital er 30 000 kroner. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ og består av aksjonærene i selskapet. Det må avholdes generalforsamling minst én gang i året og flere avgjørelser må tas på generalforsamlingen, som f.eks. om det skal utbetales utbytte til aksjonærene. Det må også velges et styre og avholdes styremøter. Det kan være flere eiere i et aksjeselskap, så dersom du ønsker å starte bedrift sammen med noen kan begge være eiere. Aksjeselskap er et godt alternativ hvis du ser for deg at virksomheten din skal vokse og du vil begrense risikoen.

Noen fordeler med aksjeselskap:

Den mest sentrale fordelen: begrenset ansvar – aksjonærene har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser og gjeld.
Du kan bare tape det du har investert i selskapet
Unntak: Styreansvar/personlig ansvar – du må forvalte selskapet på en forsvarlig måte. Du kan ikke kjøre selskapet i grøfta med vilje. Det foreligger en handleplikt hvis selskapet går dårlig.
Kan være flere eiere og eierne kan være ansatte og motta lønn
Som ansatt har du like rettigheter som andre arbeidstakere – gir gode sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og pensjon.
Hvis du ser vekstmuligheter og ønsker å innhente midler fra investorer, kan investorer kjøpe andeler i selskapet

Noen ulemper med aksjeselskap

Minstekrav om 30 000 i aksjekapital
Aksjeselskap har flere formaliteteter enn enkeltpersonsforetak. Det må utarbeides årsregnskap, avholdes styremøter, generalforsamlinger og utarbeides protokoller og vedtekter mm.
Du kan ikke fritt ta ut penger av selskapet når du vil. Aksjonærene har kun tilgang til selskapets penger gjennom utbytte med mindre de er ansatte og mottar lønn. Utbytte må bestemmes på generalforsamlingen og følge visse regler. Aksjeloven har egne regler som begrenser adgangen til å ta ut utbytte.

Avsluttende merknader

Å drive bedrift er ikke alltid enkelt, og det er mange vanskelige regler og vurderinger å forholde seg til. Trenger du hjelp med din bedrift, ta kontakt med en våre dyktige advokater for en vurdering av din sak.