Mange går med en gründerspire i magen. Noen tar steget og starter egen bedrift. Prosessen med å starte egen bedrift kan være krevende og kostbar. I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen skattefordeler som kan gjøre oppstarten noe enklere.

Fradrag for investorer som er villige til å investere langsiktig

I revidert statsbudsjett fra 2017 innførte regjeringen skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper. Regjeringen ønsker ved ordningen å gi incentiv til mer langsiktig investeringer i oppstartsselskaper. Om kriteriene oppfylles kan investorer få fradrag i skatten for inntil 1 000 000 kr. Denne skattefordelen kommer ikke oppstartsselskapet direkte til gode. Likevel kan det være til stor hjelp for likviditeten i selskapet å få på plass en investor i oppstartsfasen.

Følgende vilkår stilles for oppstartselskapet:

• Må være et norsk AS, eller tilsvarende utenlandsk selskap hjemmehørende innenfor EØS og skattepliktig til Norge.
  
  
• Investering må skje gjennom nytegning av aksjer enten ved stiftelse eller kapitalforhøyelse
  
  
• Må ikke være eldre enn 6 år medregnet stiftelsesåret
  
  
• Årlige driftsinntekter og balansesum under 40 millioner kroner
  
  
• Ha mindre enn 25 årsverk i snitt i det året investeringen foretas (det være seg heltid, deltid og midlertidig ansatte). I konsern vil konsernets gjennomsnitt gjelde
  
  
• Det året det investeres, eller ved utgangen av etterfølgende år, må selskapet ha en årlig lønnskostnad på minst kr 400 000
  
  
• Ikke drive kun passiv kapitalforvaltning. Likevel tillatt med ca. 10% passiv kapitalforvaltning
  
  
• Selskapet må ikke være i økonomiske vanskeligheter
  
  
• Hvert enkelt selskap kan motta maksimalt 5 millioner kroner i årlig fradragsberettiget aksjeinnskudd. Overskytende beløp gir ikke rett til fradrag for investor

Følgende vilkår stilles for investor:

• Fradragsretten gjelder kun personlig skattyter. Likevel slik at en personlig skattyter kan eie aksjene gjennom et annet aksjeselskap, f.eks. gjennom et holdingselskap. Merk imidlertid at fradragsretten faller bort om det er mer enn ett selskap mellom den personlige skattyteren og oppstartsselskapet
  
  
• Minimum investering på 30 000 kr, og maksimalt 1 million pr. år.
  
  
• Investor, eller hans nærstående, kan ikke være eller ha vært aksjonærer eller ansatt i selskapet på tidspunktet for investeringen. Dette gjelder også for selskap i samme konsern.
  
  
• Investor må beholde alle aksjene i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret investeringen foretas. Det samme gjelder for det mellomliggende selskapet om investor kjøper aksjene gjennom dette. Konkurs i oppstartsselskapet vil ikke innebære brudd på eiertiden
  
  
• Investor kan heller ikke ansettes i selskapet eller i et annet selskap i konsernet i løpet av de tre årene han eier aksjene
  
  
• Investor, eller hans nærstående, kan ikke motta utbytte i de samme tre årene. Aksjonærlån anses som utdeling av utbytte

Det er selskapets ansvar å melde inn opplysninger, og kontrollere at vilkårene er oppfylt. Dette skjer gjennom Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086). Manglende rapportering vil føre til at investor mister retten til fradraget.

Les også: Nyoppstartet bedrift – hva nå? 

Gunstigere aksjeopsjonsavtaler for ansatte i oppstartselskaper

Det kan tære på likviditeten til et nyetablert selskap å anskaffe og holde på dyktige ansatte. Å avlønne ansatte i form av rettigheter til kjøp av aksjer i selskapet, såkalte aksjeopsjoner, er et alternativ til høyere lønn.

Problemet har imidlertid vært at den enkelte ansatte har blitt møtt med beskatning allerede ved innløsningen av opsjonen. Dette kan gi likviditetsmessige problemer for den ansatte med tanke på at aksjene rent faktisk ikke har gitt avkastning.

Med virkning fra 1. januar 2022 er det gitt nye regler som innebærer at aksjeopsjoner i arbeidsforhold i oppstart – og vekstselskaper skattlegges som kapitalinntekt først ved realisasjon av aksjene gitt at man oppfyller visse vilkår.

Vilkår til aksjeopsjonen:

• Gjelder kun aksjeopsjoner gitt i arbeidsgiverselskapet
  
  
• Den ansatte må eie aksjeopsjonen direkte (det kan ikke eies gjennom et holdingselskap)
  
  
• Innløsningskursen kan ikke settes lavere enn markedsverdien på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet (her bør man verdsette aksjene på tildelingstidspunktet)
  
  
• Samlet sett kan ikke selskapet ha mer enn 60 millioner i underliggende aksjer for sine ansatte på tildelingstidspunktet
  
  
• For den enkelte ansatte kan ikke den samlete verdien av de underliggende aksjene overstige 3 millioner på tildelingstidspunktet
  
  
• Den ansatte må innløse aksjeopsjonen mellom 3 og 10 år etter tildelingstidspunktet.

For selskapet er de viktigste vilkårene:

• Gjelder kun aksjeselskap (dette utelukker børsnoterte selskaper)
  
  
• Selskapet må være yngre enn 10 år medregnet stiftelsesåret
  
  
• Ikke flere ansatte enn 50 året før tildelingen av aksjeopsjonen
  
  
• Selskapet kan ikke ha driftsinntekter og balansesum som overstiger 80 millioner året før tildeling av aksjeopsjonen

• Enkelte typer virksomheter er ekskludert fra ordningen. Dette gjelder blant annet selskaper som kun driver med passiv kapitalforvaltning og rene finansinstitusjoner
  
  
• Selskapet kan ikke være i økonomiske problemer
  
  
• For selskaper i konsern, må vilkårene være oppfylt på konsernnivå
  
  
• Den ansatte må eie opsjonen i minst tre år før innløsning kan skje, og må innløse opsjonen senest ti år fra tildelingstidspunktet
  
  
• Offentlig eierskap i selskapet kan ikke overstige 25 prosent
  
  

For den ansatte er de viktigste vilkårene:

• Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minst 25 timer pr. uke i selskapet fra tildeling og frem til innløsning (sykefravær og permisjoner kan som regel medregnes)
  
  
• Den ansatte kan ikke kontrollere mer enn 5 prosent av selskapet i tildelingsåret og de to forutgående årene. Her regnes også eierskap gjennom nærstående.

Merk: Det ble gitt en liknende løsning i 2018. Denne ble imidlertid lite brukt på grunn av at vilkårene var for kompliserte. Men for de som har benyttet seg av ordningen fra 2018 gjelder overgangsregler som sikrer at aksjeopsjoner utstedt etter 2018-ordningen skal skattlegges i tråd med den nye ordningen.

Les også: Når trenger du aksjonæravtale?

SkatteFUNN – støtte til forskning og utvikling

Mange bedrifter har behov for å bruke ressurser på forskning og utvikling. Noen velger å kjøpe forsknings -og utviklingstjenester, mens andre velger å bruke interne ressurser. Uavhengig av om man bruker intern arbeidskraft eller søker ekstern bistand, så er det mulig å søke om støtte til forskning og utvikling gjennom SkatteFUNN ordningen.

SkatteFUNN er en indirekte støtteordning. Støtten gis som fradrag i skatt for kostnader knyttet til gjennomførte forsknings- og utviklingsaktiviteter. For små og mellomstore bedrifter er fradraget på 19 prosent av de totale prosjektkostnadene.

Les mer her:  SkatteFUNN – få skattefradrag for forskning og utvikling

Ordningene er gunstig for oppstartsbedrifter som gjerne bruker noen år på å skape overskudd. Det er nemlig ikke nødvendig å ha overskudd i selskapet for å kunne benytte seg av fradrag etter SkatteFUNN. For bedrifter med underskudd vil selve støtten i stedet utbetales over skatteoppgjøret.

For at et prosjekt skal kunne kvalifisere for fradrag gjennom SkatteFUNN må det være målrettet, avgrenset og nyskapende. Prosjektet må videre ha en tilstrekkelig tilknytning til virksomheten som drives, for eksempel ved at det utvikles kunnskap eller ferdigheter som vil kunne gi nye eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser.

Skatt er en del av de totale rammebetingelsene for din bedrift. Det er et område med hyppige lovendringer som gjør det lett å trå feil. Samtidig kan feil få store økonomiske konsekvenser. Les om hvordan Magnus Legal kan hjelpe med skatt.

Artikkel først publisert 22. august 2019. Sist oppdatert oktober 2023.