Forretningshemmeligheter

Den 1. januar i år trådte den nye forretningshemmelighetsloven i kraft. Forretningshemmeligheter var vernet også før dette, men reglene var spredt rundt i forskjellige lover og var vanskelige å håndheve. Formålet med den nye loven er å styrke vernet og gjøre det enklere å håndheve rettighetene.

Hva er forretningshemmeligheter?

Forretningshemmeligheter eller «knowhow» blir vanligvis betegnet som en samling opplysninger (tekniske detaljer, kunnskaper og erfaringer) som samlet kan være avgjørende for bedriftens konkurranseevne i markedet, men som hver for seg kan virke ubetydelige. Dette kan for eksempel være forretningsstrategi, omsetningstall, kundelister mv.

Tidligere hadde vi ingen definisjon av forretningshemmeligheter nedfelt i loven, men i den nye forretningshemmelighetsloven er det definert som opplysninger som:

  • Er hemmelige,
  • har kommersiell verdi, og
  • som innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige

Merk at alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold ikke vil utgjøre forretningshemmeligheter. Det kreves altså noe mer – opplysningene må ha vært utilgjengelige og ukjent for allmennheten.

Forretningshemmeligheter har økonomisk verdi

Forretningshemmeligheter representerer immaterielle verdier i virksomheten. I likhet med andre immaterielle rettigheter som for eksempel patenter og varemerker, har det ingen fysisk substans. Likevel kan det representere store økonomiske verdier – ofte større enn fysiske verdier (som bygninger, maskiner mv.). Det er derfor viktig at bedrifter har et bevisst forhold til hva som utgjør forretningshemmeligheter i virksomheten, samt hvordan de sikres og forvaltes.

Les også: Varemerkeregistrering – husk å beskytte varemerket ditt!

Hvilke handlinger beskytter den nye loven mot?

Forretningshemmelighetsloven beskytter mot og forbyr såkalt «inngrep» i forretningshemmelighetene. Slike inngrep kan for eksempel være at uvedkommende skaffer seg tilgang til hemmelige opplysninger ved fysiske eller digitale innbrudd, eller ved at man uberettiget bruker/formidler opplysningene til uvedkommende.

Gjennom forretningshemmelighetsloven, kan rettighetshaveren stanse videre inngrep i forretningshemmelighetene, men også kreve vederlag eller erstatning for inngrepet som er gjort. Her er det altså ikke bare det eventuelle økonomiske tapet som kan bli kompensert. I tillegg kan man nemlig kreve:

  • Vederlag tilsvarende en rimelig lisensavgift for bruken, eller
  • Vederlag tilsvarende vinningen som er oppnådd ved inngrepet

Sikkerhetstiltak i bedriften

Vernet gjennom forretningshemmelighetsloven forutsetter at man har gjort rimelige tiltak for å holde opplysningene hemmelige. Bedriften bør derfor kartlegge hvilke opplysninger som er hemmelige, samt iverksette tiltak for å holde de hemmelige.

Slike tiltak kan for eksempel være å:

  • Begrense hvem som har tilgang til opplysningene
  • Regulere taushetsplikt

Tilgangsbegrensningen kan for eksempel gjennomføres ved bruk av passordbeskyttelse og totrinnsverifisering.

Taushetsplikten bør reguleres både internt gjennom arbeidsavtaler med ansatte og eksternt med samarbeidspartnere, kunder eller andre som skal få tilgang til opplysningene.

Vi i Magnus Legal kan bistå dersom du ønsker å vite mer om vern av forretningshemmeligheter eller dersom din virksomhet er utsatt for et urettmessig inngrep.

Last ned gratis guide til hvordan sikre    immaterielle verdier

Besøk også våre nettsider for selskapsrett og personvern om du vil lese mer om hva vi hjelper bedrifter med.