Det er store forskjeller mellom underentreprise og innleie av arbeidskraft. En lite gjennomtenkt beslutning kan koste deg dyrt.

Bygg- og anleggsbransjen kjennetegnes blant annet av mange korte prosjekter og spesialiserte aktører. Dette er nok noen av grunnene til at veldig mange entrepriseprosjekter ikke gjennomføres av en enkelt aktør, men på en eller annen måte er et samarbeid mellom mange ulike aktører.

I et tradisjonelt entrepriseoppdrag der hovedentreprenøren ikke har kapasitet til å gjennomføre hele prosjektet utelukkende med sine faste ansatte, må han velge mellom å leie inn ytterligere arbeidskraft eller benytte seg av underleverandører som kan ta hele eller deler av oppdraget.

Hvilke av alternativene som lønner seg vil variere med det enkelte tilfellet, og vi ser at mange aktører ikke alltid tenker igjennom hvilke av alternativene som passer i det enkelte oppdraget.

Innleie av arbeidskraft

Bemanningsforetak

Det er ikke rett frem å leie inn arbeidskraft. For alle praktiske formål kan arbeidskraft som leies inn fra bemanningsbyråer eller annen virksomhet som har til formål å drive utleie gjøres så lenge arbeidet er av midlertidig karakter. I slike tilfeller må utleier være registrert i Arbeidstilsynets bemanningsregister, og bruken av innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak skal drøftes med de tillitsvalgte minst en gang i året.

Likebehandlingsprinsippet

Arbeidstakere som er innleid fra bemanningsbyrå har krav på samme lønns- og arbeidsvilkår som om vedkommende var ansatt direkte i innleiebedriften. Vær oppmerksom på at dette også kan gjelde provisjon og bonus osv.

Innleie fra produksjonsbedrift

Et alternativ til å leie inn ansatte fra bemanningsforetak, er å leie direkte fra andre produksjonsbedrifter. For at slik innleie skal være akseptert, gjelder følgende krav:

• Den innleide må være fast ansatt i virksomheten det skal leies inn fra.
• Utleie må skje innenfor de samme fagområdene som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse.
• Utleieaktiviteten skal ikke omfatte mer enn 50 prosent av de fast tilsatte hos utleier.
• Innleie må være drøftet med de tillitsvalgte, og i enkelte tilfeller avtalt med de tillitsvalgte i virksomheten som skal leie inn arbeidskraft.

Konsekvenser ved ulovlig innleie

Dersom kravene nevnt ovenfor ikke er overholdt, vil den ansatte kunne kreve fast ansettelse hos innleiebedriften eller erstatning for tap han har hatt som følge av at likebehandlingsprinsippet ikke er overholdt.

Les også: Entrepriseoppdrag: Den farlige standardkontrakten

Nye regler foreslått

Regjeringen har foreslått betydelige innstramninger på adgangen til bruk av innleid arbeidskraft. Dette er til behandling i Stortinget. I lovproposisjonen foreslår regjeringen følgende:

• En generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter».
• Å styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten, ved at innleie etter avtale med tillitsvalgte også skal gi rett til fast ansettelse etter en viss tid.
• Å presisere skillet i lovverket mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie «feilklassifiseres» som entreprise.
  
• - Å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd. Nærmere regler fastsettes i forskrift.

Det er ennå ikke vedtatt og det forventes at det blir unntak for enkelte bransjer og situasjoner.

• Departementet har også hatt et forslag på høring om forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Departementet vil fastsette forskrift med virkning fra 2023. Det vil også bli gitt overgangsordninger.
  

Solidaransvar ved innleie

Ved innleie av arbeidskraft er selskapene som leier inn og de som leier ut solidarisk ansvarlig for en rekke skatteforpliktelser, blant annet:

• Beregning og betaling av arbeidsgiveravgift,
• Beregning og betaling av forskuddstrekk, og
• Rapportering på a-melding

Dersom man som innleiebedrift uventet skulle bli ansvarlig for å betale arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk for ansatte som er leid inn, er det ingen tvil om at dette kan bli en stor økonomisk belastning for virksomheten.

Mange er nok ikke klar over at også manglende rapportering på a-meldingen vil kunne medføre store utgifter i tvangsmulkt.

Ved manglende levering av a-melding kan det påløpe en tvangsmulkt på kr 122 per dag per inntektsmottaker per a-melding. Maksimalt tak for mulkten er 1000 x 1223kr (ett rettsgebyr) = 1.223.000.-

Les mer: Dagmulkt: Slik unngår du kostbar felle i byggeprosjekter

Særlige utenlandsforhold

Dersom underleverandøren er et utenlandsk selskap, eller de innleide arbeidstakerne er bosatt i utlandet har man ennå flere rapporteringsforpliktelser, inkludert rapportering av ansatte og kontrakter på RF-1199.

Ved bruk av utenlandsk arbeidskraft er det mange fallgruver, blant annet:

• Høye gebyr for manglende rapportering
• Solidaransvar for lønn og overtidsgodtgjørelse
• Solidaransvar for skatter og avgifter

Vi anbefaler at dere tar kontakt for en nærmere vurdering dersom dere vurderer å benytte utenlandske arbeidstakere eller underentreprenører.

Først publisert 2.oktober 2017 - oppdatert oktober 2022

Har du problemstillinger knyttet til entrepriseoppdrag? Les mer på nettsiden om hva vi kan hjelpe deg med: Entreprise - bygg og anlegg