Mange kjenner nok til Highland Hotell på Geilo. Hotellet var fra 2012 gjenstand for omfattende renovering og ombygging. Høyesterett har nå avsagt en dom som gjelder plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift på arbeid på eiendommen utført av innleide arbeidstakere. Dommen er relevant for alle eiendomsutviklere som driver med oppføring, oppussing mv. av bygg eller anlegg i egen regi, og som gjør dette ved hjelp av innleide arbeidstakere.
Næringsdrivende som fører opp og renoverer bygg og anlegg som skal selges eller leies ut, må beregne uttaksmerverdiavgift av egen arbeidsinnsats og av de ansattes arbeidsinnsats. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 3-26.
Hva forteller regelen i merverdiavgiftsloven?
Uten en slik regel ville det vært en fordel å ansette egne folk til å gjøre arbeidet, fremfor å kjøpe tjenester av næringsdrivende som selger håndverkertjenester til andre. Disse må som kjent legge merverdiavgift på tjenestene de selger. Regelen i mval. § 3-26 skal unngå en konkurransevridning til ulempe for de virksomheter som selger håndverkertjenester eksternt.
For selskaper som kjøper inn håndverkertjenester fra andre, skal det ikke beregnes uttaksmerverdiavgift. Avgiftshåndteringen i disse tilfellene anses som oppgjort ved at det ikke er fradragsrett for den inngående avgiften på kjøp av tjenestene.
Innleie av arbeidskraft ikke uttakspliktig
Det samme har ofte blitt praktisert ved innleie av arbeidskraft. Grensen mellom innleie av arbeidskraft og kjøp av håndverkertjenester trekkes som kjent hovedsakelig ved å se på hvem som har risiko og resultatansvar for arbeidet.
Grunnen til at også arbeid utført av innleid arbeidskraft har blitt oppfattet å ikke være uttakspliktig, har sitt opphav i enkelte formuleringer i lovens forarbeider, hvor det fremgår at det er arbeid utført av den næringsdrivende selv «og hans ansatte» som skal uttaksberegnes.
Les også: Innleie av arbeidskraft og underleverandører i bygg- og anleggsbransjen
Dette mener Høyesterett
Høyesterett mener nå at lovens ordlyd ikke skiller mellom arbeid som utføres av egne ansatte og av innleide arbeidstakere, og at formuleringene i forarbeidene ikke kan sette til side en ellers klar ordlyd. Konklusjonen i dommen var derfor at skatteetatens vedtak var gyldig.
I vedtaket var det beregnet et påslag på 10 % på innleieprisen, og uttaksmerverdiavgift på dette. Samtidig ble det gitt fradrag for den inngående avgiften på innleien. Det er således avgiften på påslaget som blir «tapet» og et fordyrende element for selskapet.
Andre utbyggere og eiendomsutviklere som driver med oppføring, oppussing mv. av bygg eller anlegg i egen regi og som helt eller delvis gjør dette med innleide arbeidstakere, anbefales å kartlegge hvorvidt dette er korrekt håndtert hos dem, herunder at man ser på hvilke påslagssatser som er benyttet. Det er grunn til å tro at skatteetaten vil ha fokus på dette fremover nå når man har fått en avklaring fra Høyesterett.