I Norge har vi en rekke helligdager og mange av disse faller på dager som normalt skulle vært arbeidsdager. For de fleste, som ikke arbeider i turnuser, vaktordninger eller liknende, betyr det at de har fri. Hvorvidt man har rett til lønn på disse dagene vil variere.
Hellig- og høytidsdager i Norge
- 1. nyttårsdag
- Palmesøndag
- Skjærtorsdag
- Langfredag
- Første påskedag
- Andre påskedag
- Offentlig høytidsdag 1. mai
- Grunnlovsdagen 17. mai
- Kristi Himmelfartsdag
- Første pinsedag
- Andre pinsedag
- Første juledag
- Andre juledag
Rett til lønn på helligdag dersom du har månedslønn?
Har man avtalt fast månedslønn eller en årslønn som deles på 12, har man rett til å få samme betaling uavhengig av hvor mange «røde» dager det skulle falle i en måned. Man får også samme månedslønn uavhengig av om det er en måned med 28 dager eller 31 dager. Reglene for rett til betaling på «røde» dager er derfor ikke aktuelle for dem. Dette er derfor kun aktuelt for timelønnede.
Les også: Har arbeidsgiver rett til å holde tilbake lønn?
Lønn på 1. og 17. mai
De offentlige høytidsdagene 1. og 17. mai er regulert i en egen lov og forskrift.
- Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager 1947-04-26 nr. 1.
- Forskrift 1947-04-26 nr 1 om lønn 1. og 17. mai.
Arbeidstakere som ikke er på arbeid 1. og 17. mai har rett til lønn for disse dagene så lenge dagene ikke faller på søndager eller andre helligdager.
For å ha rett til lønn må den ansatte ha vært ansatt hos arbeidsgiver sammenhengende de siste 30 dager, eller er ansatt før 1. eller 17. mai og skal være ansatt i minst 30 dager fremover. Det er videre en forutsetning at arbeidstaker skulle ha arbeidet disse dagene dersom det ikke hadde vært høytidsdag. Har man normalt fri på onsdager og 17. mai faller på en onsdag har man ikke rett til lønn.
Ansatte som må arbeide disse dagene har rett til betaling for den tiden de er på arbeid. Den ansatte får da rett til samme overtidstillegg som man har krav på for søndager. Foreligger det ingen avtale eller regulativ, har den ansatte rett på et tillegg på minst 50% pr time i tillegg til vanlig lønn.
Andre helligdager
Når det gjelder de andre helligdagene er det ingen lov som regulerer retten til lønn når man har fri på disse dagene, til tross for at de fleste arbeidsgivere må holde stengt. Når det gjelder rett til fri, er helligdager regulert på samme måte som arbeid på søndager. Etter arbeidsmiljøloven § 10-10 har en arbeidstaker i utgangspunktet rett til fri fra kl. 18 dagen før en helligdag og til kl. 22 dagen før neste virkedag.
Les også: Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Retten til lønn avhenger av avtale
Retten til lønn for helligdager er avhengig av hva slags avtale man har. En rekke tariffavtaler har regler for betaling av lønn på bevegelige helligdager. Er man ikke omfattet av tariffavtale kan dette være nedfelt i personalhåndbok, eller andre avtaler eller praksis i virksomheten.
Hvis en arbeidstaker har fri på en helligdag, og også skulle hatt fri den dagen etter sin vanlige arbeidstidsordning, utløses ingen rett til betaling.
Timebetalte uten slik avtale vil dermed få mindre betalt i måneder med mange helligdager enn ansatte med månedslønn i samme bedrift.
I noen tariffavtaler er det en forutsetning at den ansatte skal være ansatt i minst 30 dager, eller har vært ansatt i 30 dager.
Det vil derfor være slik at arbeidstakere som ikke har avtale eller tariffavtale, bare vil ha rett til betaling på 1. og 17. mai og ikke på andre helligdager.
Ansatte som arbeider på en helligdag
Ansatte som arbeider på en helligdag, vil ha rett til betaling og overtidsbetaling på samme måte som arbeid på en søndag. I bedrifter med tariffavtale, er det vanlig at tariffavtalen gir rett til et tillegg for arbeid på helligdager. Mange tariffavtaler har et helligdagstillegg på 100 %.
Se mer om hvordan Magnus Legal kan hjelpe med alt innen arbeidsrett.
Først publisert april 2019. Sist oppdatert april 2022.