<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=481164012244046&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Skip to content
Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for selskaper som ikke etterlever Åpenhetsloven
Henrik Moen20. februar 20231 min read

Hva skjer om du ikke etterlever Åpenhetsloven?

Den 14. februar 2023 trådte forskriften om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for manglende overholdelse av Åpenhetsloven i kraft. Beløpets størrelse skal fastsettes ved skjønn, der maksimalsatsen kan være på inntil 4% av årsomsetningen til bedriften, eller 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet skal anvendes.

Det er naturligvis ikke slik at maksimalsatsen alltid skal anvendes, men det er antatt at gebyret vil settes såpass høyt at det ikke skal lønne seg å handle i strid med Åpenhetsloven.

Etter forskriften skal de samme prinsippene som anvendes for overtredelse av markedsføringsloven, angrerettloven og pakkereiseloven også benyttes ved utmåling av bøter ved mangelfull etterlevelse av Åpenhetsloven.

Det er Forbrukertilsynet som har ansvaret for å påse at virksomheter som er direkte omfattet av Åpenhetsloven etterlever sine plikter. Dette inkluderer gjennomføring av en aktsomhetsvurdering, publisering av en Åpenhetslov-rapport og å gi informasjon om hvordan virksomheten forholder seg til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Les mer: Åpenhetsloven

I tilfeller der en bedrift har fått pålegg fra Forbrukertilsynet, uten å innrette seg etter dette, kan det ilegges tvangsmulkt og overtredelsesgebyrer.

Ved vurderingen av størrelsen på tvangsmulkten eller overtredelsesgebyret skal det blant annet legges vekt på grovheten av overtredelsen, hvorvidt det var mulig å forebygge den, om bruddet på Åpenhetsloven er begått for å fremme egne interesser og den preventive effekten av et slikt gebyr.

Dersom din virksomhet oppfyller vilkårene for å være direkte rammet av Åpenhetsloven, anbefaler vi å ta grep så raskt som mulig for å være i overenstemmelse med loven, da konsekvensene av brudd på loven kan være svært omfattende.

Kontakt oss i Magnus Legal

avatar

Henrik Moen

Henrik jobber med generell forretningsjus og har en særlig interesse for immaterialrettslige spørsmål. Han bistår også med spørsmål knyttet til skatt, pengekrav og kontraktsrett. Henrik har spesialfag i opphavsrett, patent- og designrett og markedsføringsrett. Han skrev en masteroppgave om de opphavsrettslige problemstillingene som kan oppstå ved bruken av kunstig intelligens (AI). Han har tidligere vært trainee hos Magnus Legal og begynte i fast stilling hos oss i 2020.

RELATERTE ARTIKLER