Verdivurdering av selskaper

Verdivurdering av virksomhet kan være aktuelt i mange sammenhenger. Det kan være kjøp og salg, men det kan også være fusjoner eller fisjoner, generasjonsskifter og andre omorganiseringer. Målet er imidlertid i alle tilfeller å finne hva uavhengige parter er villig å kjøpe og selge virksomheten for. Det bestemmes av partene i forhandlinger, men det finnes likevel noen anerkjente prinsipper for bedriftsverdsettelse man kan ta utgangspunkt i.

Markedsverdi

Verdivurdering av selskaper er ingen eksakt vitenskap. Man kan ofte få inntrykk av det når man leser detaljerte rapporter fra verdsettelser. Men det er med selskaper som med alt annet: Prisen bestemmes av markedet. Hva et selskap egentlig er verd bestemmes av kjøper og selger i en konkret transaksjon. Det kan være mange grunner til at kjøper vil betale det de vil, og like mange grunner for at selger vil selge på et bestemt nivå. Det er som for eiendommer. Taksten er et utgangspunkt, mens den reelle markedsverdien bestemmes av det vi kaller villig kjøper og villig selger.

Ønsker du en uforpliktende samtale med en av våre eksperter på M&A?  👩‍💼👨‍💼

Fremtidig avkastning

Det som avgjør prisen for en kjøper, og for så vidt også selger, er hvor mye de kan tjene på selskapet fremover. Hva de kan forvente av avkastning på kjøpesummen. For deg som skal selge er det derfor avgjørende viktig å synliggjøre potensialet i virksomheten. Få frem ting dere er dårlig på, og som kan gjøres bedre. Fortelle om uutnyttede muligheter i markedet, potensiale for vekst og hvordan dere kan forbedre lønnsomheten.  

I tillegg må dere få frem at risikoen er lav. At likviditeten er god, oppdragstilfang sikret, ansatte motivert, organisasjonen veltrimmet og at vekst og resultatforbedringer er lett oppnåelige.

Hvis kjøper tror på disse to tingene, økt lønnsomhet og lav risiko, så har dere lagt grunnlag for en høy verdivurdering av selskapet.

Les også: Generasjonsskifte - på tide å starte prosessen

Historiske tall

Kjøper er interessert i fremtiden. Det er det de kjøper. De er ikke interessert i historiske tall. Likevel vet vi at oppnådde resultater ofte blir avgjørende for verdivurderingen. Det skyldes selvfølgelig at historiske tall gjerne gir uttrykk for virksomhetens potensiale. Hvis man har levert resultater på et jevnt lavere nivå i mange år er det ikke enkelt å overbevise kjøper om at de skal klare å hente ut mye bedre resultater straks etter at de har kjøpt. Og selv om kjøper tror det er det ikke sikkert at de vil betale selgeren for at de skal kunne drive mer lønnsomt enn det selger klarte.

Det blir altså uhyre viktig for deg som selger å synliggjøre potensiale i virksomheten, og dokumentere med historiske tall at dere er i stand til å utnytte potensialet. Det er nemlig det kjøper ønsker seg: En virksomhet med potensiale.

Les også: Due diligence ved salg av virksomhet

Verdivurderinger

Selv om verdien bestemmes av villig kjøper og villig selger finnes det noen anerkjente metoder for bedriftsverdsettelser som gjør at partene kan ha et utgangspunkt for forhandlingene. En prisforventning. Akkurat som når man går på visning i sin nye bolig. Metodene kan deles i det vi kaller balansebaserte, og det vi kaller resultatbaserte.

I de balansebaserte metodene verdsetter man selskapet til summen av verdien av selskapets eiendeler. Det fungerer bra der hvor selskapets verdi er knyttet til fysiske eiendeler, typisk fast eiendom. Men det fungerer dårlig der hvor verdien er knyttet til kompetanse, innarbeidet organisasjon eller andre immaterielle verdier. Verdien av en slik bedrift bestemmes ikke av verdien på skrivebord og PC’er. Da fungerer de resultatbaserte metodene best: Altså metoder hvor verdien bestemmes av selskapets evne til å tjene penger.

Balansebaserte modeller

De balansebaserte modellene kan deles i likvidasjonsverdi og i substansverdi. Det ligger i ordet hva likvidasjonsverdi er. Det er verdien av selskapet hvis man tenker at det skal avvikles, og alle eiendeler selges. Som regel er det ikke så interessant. Ved avvikling av et selskap som driver med rådgivende ingeniører eller IT konsulenter er salgsverdien av kontorinnredning og annet kontorutstyr nær null.

Hvis du skal avvikle en butikk, klesbutikk eller interiørforretning, må du som regel selge varene dine på salg. Da er likvidasjonsverdien lavere enn verdien om du hadde fortsatt butikken, og kunne selge varene til full pris.

Eksempelet illustrerer forskjellen mellom likvidasjonsverdi og substansverdi. Likvidasjonsverdien er verdien ved å selge varene på salg ved opphør, mens substansverdien av verdien hvis du selger på vanlig måte til full pris. Samme vare kan altså ha to verdier: en likvidasjonsverdi, og en substansverdi.

Resultatbaserte modeller

Med unntak for fast eiendom, hvor verdien av selskapet henger direkte sammen med verdien av eiendommen, er de vanligste verdsettelsesmodellene basert på resultat. Altså hva virksomheten kan tjene - eller gi i avkastning - for fremtiden. Derfor kaller vi disse modellene for avkastningsverdier.

I alle de avkastningsbaserte modellene tar vi utgangspunkt i to faktorer: Forventning om fremtidige resultater og en oppfatning av risikoen for at man vil nå disse resultatene. Altså avkastning multiplisert med et avkastningskrav. Hvis virksomheten gir 100 i resultat, og avkastningskravet er 10% så er virksomheten verd 1000.

Det er få absolutte modeller for hvordan man skal bestemme fremtidig resultat, og det er helt opp til partene selv hva de vil legge til grunn for verdivurderingen. Men det er vanlig, og så vanlig at det er blitt en etablert oppfatning, å anta at historiske resultater gir det beste uttrykk for hvordan fremtiden vil se ut.

Vanligvis tar man derfor utgangspunkt i et veid gjennomsnitt for de siste årene, korrigert for inflasjon og ekstraordinære poster. Hvilke ekstraordinære forhold man kan korrigere for er det opp til partene å avklare, men ofte mener selger at svake resultater de siste årene skyldes ekstraordinære forhold. For eksempel vil svake resultater i 2020 og 2021 typisk kunne forklares med COVID-19. Hvor mye det betyr er det imidlertid opp til partene å avklare.

Når man har bestemt seg for hva slags normalresultat man kan forvente fremover må man fastsette det avkastningskravet dette normalresultatet skal multipliseres med. Det kan gjøres på flere måter. Enten kan man ta utgangspunkt i sammenlignbare transaksjoner hvor man kjenner tallene. Hvis dere vet at nabobedriften, som ligner dere, ble solgt for 2000 og hadde resultater på 400, så vet dere at de fikk betalt 5 ganger resultat. Hvis deres bedrift har et normalresultat på 600 burde dere altså kunne selge for 3000.

Alternativt, hvis dere ikke kjenner tallene fra noen sammenlignbare transaksjoner, er det vanlig å bygge opp et avkastningskrav selv. Da starter vi med å se på risikofri avkastning i markedet, typisk renten på en statsobligasjon. Og så legger vi på en rente for risikoen ved å investere i en bedrift, som både kan gå med overskudd og underskudd. Vi kan dele risikoen inn i finansiell risiko knyttet til selskapet finansielle stilling, og forretningsmessig risiko knyttet til selskapet evne til å tjene penger. Det er ikke uvanlig at disse risikotilleggene gir oss et avkastningskrav på 10% til 20%. Hvis det er 10% er bedriften din, som har et normalresultat på 600 verd kr 6000. Hvis avkastningskravet er 20% er virksomheten verd 3000. Valg av avkastningskrav har altså veldig stor innflytelse på verdivurderingen.

Les også: Viktige vurderinger ved kjøp av virksomhet

Aksjeverdi

I tillegg til usikkerheten ved verdivurdering av den samlede virksomheten er det et betydelig element av skjønn når man skal bestemme verdien på aksjeposten du eier. Hvis du eier 10% av et selskap som samlet sett er verdsatt til 1000 betyr ikke det at aksjene dine er verd 100. Du må nemlig være forberedt på å gi en betydelig rabatt for manglende innflytelse i selskapet, og for at en slik aksjepost i et ikke-børsnotert selskap ofte er vanskelig omsettelig. Det vi kaller minoritets- og likviditetsrabatt. Rabattens størrelse beror på en konkret vurdering blant annet av aksjeposten størrelse, hvor mange aksjer kjøper har fra før, selskapets utbyttepolitikk og hvor salgbare aksjene er. I praksis må man imidlertid regne med minst 30% til 50% rabatt, hvis det i det hele tatt finnes kjøpere til aksjeposten din.

Les også: Omstruktureringer - en praktisk tilnærming

Oppsummering

Verdivurdering av virksomhet er som sagt ingen eksakt vitenskap. Det er ikke slik at en bedriftsverdsettelse kan gi deg svar med to streker på hva virksomheten er verd. Men dere kan få god hjelp i forhandlinger, og ikke minst hjelp til å vurdere om man heller skal beholde bedriften selv og realisere de resultatene man tror på. Som sagt beror verdien på troen på fremtidige resultater, og risikoen ved å nå dem. Hvis dere ikke klarer å overbevise en kjøper om potensialet er det kanskje bedre ikke å selge?

 

Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne i dag for en uforpliktende samtale!

Les mer om hva vi kan hjelpe til med på nettsiden: M&A - fusjon og oppkjøp