Bokettersyn

Har du mottatt varsel om bokettersyn eller annen kontroll fra skatteetaten? Har får du alt trenger å vite om dine rettigheter og plikter.

Påkjenning

Det er fort gjort å reagere irrasjonelt når man mottar et varsel fra skatteetaten. Et bokettersyn kan være en stor påkjenning på mange plan, både emosjonelt fordi man føler seg mistenkeliggjort og økonomisk fordi man risikerer ytterligere skattlegging, tilleggsskatt, renter og gebyrer. Det er også en kjensgjerning at man ofte må sette av mye tid til et bokettersyn.

Vår anbefaling er at du rådfører deg med noen som kjenner til dine rettigheter og plikter før du responderer til skatteetaten. Impulsive bortforklaringer kan føre til unødvendig mistenkeliggjøring og samtidig komplisere saken.

Generelt om bokettersyn

Har du mottatt et brev hvor skattekontoret varsler om kontroll av deg eller av din bedrift bør du lese videre.

To typer kontroll

Skatteetaten har to måter å gjennomføre kontroll. Det mest vanlige er en begrenset kontroll som egentlig er en bilagskontroll, eller kontroll av en konkret post i selvangivelsen. Her ber de om at dokumentasjon og forklaring blir sendt skatteetaten.

Den andre formen er stedlig kontroll. Her møter de opp på arbeidsplassen eller i din bolig og foretar razzia med påfølgende beslag av arkiv. Arkiv kan være fysiske dokumenter, men også elektroniske data. Av den grunn kan mobiltelefoner, pc-er og lignende elektronisk utstyr også bli beslaglagt.

Varsling i forkant

Skattemyndighetene har plikt til å varsle før de gjennomfører en begrenset kontroll, og de kan i utgangspunktet bare kontrollere forhold som ikke går lenger tilbake i tid enn 5 år. Et varsel vil avbryte denne 5-årsfristen.

Det er viktig å merke seg at varselet bare er fristavbrytende for det forhold som blir kontrollert. Når skattekontoret varsler kontroll av post A i skattemeldingen etter 4 år og 11 måneder, kan de altså – i utgangspunktet - ikke varsle kontroll av post B 2 måneder senere.

Både skatt og avgift

Skatteetaten kan kreve innsyn i dokumenter som har tilknytning til kontrollen. Skatteforvaltningsloven regulerer både inntektsskatt og merverdiavgift slik at kontrollen kan være begrenset til å gjelde ett inntektsforhold, eller til ett avgiftsforhold.

Merk at skatteetaten alltid skal tilstrebe å finne riktig skattefastsetting. Det betyr at dersom de eksempelvis nekter et fradrag for inngående avgift – og dette resulterer i at bruttobeløpet skal fradragsføres på inntektssiden – bør de også justere inntektsskatten.

Les også: Hvordan unngå straffeskatt?

Hvem kan skatteetaten kreve opplysninger fra?

Skattepliktige

Skatteforvaltningsloven slår fast at skattepliktige som hovedregel har plikt til å gi opplysninger etter krav fra skattemyndighetene. Med skattepliktige menes den som kontrolleres. Dette kan være en privatperson eller en juridisk person.

Skattefrie institusjoner

Skattemyndighetene kan også kontrollere om en virksomhet oppfyller vilkårene som skattefri institusjon.

Trekkpliktige

Opplysningsplikten gjelder også for trekkpliktige. Med «trekkpliktige» menes arbeidsgivere og oppdragsgiverne som er ansvarlige for korrekt skattefastsetting av sine ansatte eller oppdragstakere. Normalt er dette selskap som utbetaler utbytte til sine utenlandske aksjonærer, samt arrangører av konserter med utenlandske artister.

Tredjeparter

Skatteforvaltningsloven gir også adgang til å pålegge tredjeparter å medvirke til kontrollen. Det må foreligge en tilknytning mellom den som blir kontrollert og den tredjepersonen skattemyndighetene pålegger å medvirke til kontrollen.

Dette kan typisk være skattepliktiges bank eller arbeidsgiver, eller en person/selskap som skattepliktige er i eller tidligere var i et kontraktsforhold med. Med andre ord kan skattemyndighetene pålegge dine kunder å fremvise bilag som viser om du fakturer med eller uten merverdiavgift.

Skattemyndighetene informerer ofte tredjepart om at kontrollen er taushetsbelagt – det vil si at tredjepart ikke kan informere skattepliktige om kontrollen. Dette skjer typisk ved innhenting av bankutskrifter.

Bestemmelsen som gir skattemyndighetene adgang til å pålegge tredjeparter å medvirke viser også til at tredjepart ikke kan motsette seg dette ved å påberope seg taushetsplikt. Opphevelse av denne taushetsplikten gjelder imidlertid bare faktiske opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, samt hvem som er part i transaksjoner.

Spesielt om advokater

Advokater har en streng taushetsplikt. Det betyr at skattemyndighetene ikke kan kreve å få utlevert korrespondanse eller andre dokumenter som inngår i advokattjenesten. På lik linje har ikke advokaten lov til å utlevere slike opplysninger uten skattepliktiges samtykke. Taushetsplikten til advokaten går så langt at han/hun heller ikke kan oppgi hvem som er eller har vært deres klient. I praksis betyr dette at skattemyndighetene først og fremst kan kreve at advokater gir opplysninger vedrørende klientkontoen. 

Last ned gratis guide: Bokettersyn og tilleggsskatt

Hvilke opplysninger kan skatteetaten kreve å få utlevert

For skattepliktige som blir kontrollert foreligger det en generell plikt til å gi skattemyndighetene innsyn i:

«regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer»

som

«kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller skatteplikt og kontrollen av denne.»

I dette ligger det et relevanskriterium. Opplysninger som ikke har betydning for varslet kontroll er man derfor ikke pliktig å fremlegge. Det er den skattepliktige som har opplysningsplikten, og dermed bærer risikoen for at saken blir tilstrekkelig opplyst.

En annen begrensning er at opplysningsplikten bare gjelder faktiske opplysninger. Den skattepliktige plikter ikke å fremlegge juridiske vurderinger foretatt av vedkommende selv eller av andre. Og som nevnt over er advokatkorrespondanse unntatt.

Les også: SkatteFUNN – få skattefradrag for forskning og utvikling

Opplysningsplikt for tredjepersoner

I vurderingen av hvilke opplysninger tredjeperson må gi til skattemyndigheten må det skilles mellom om tredjeperson er næringsdrivende – en juridisk person – eller er en privatperson.

Næringsdrivende plikter å gi relevant informasjon i de tilfeller skattemyndighetene konkretiserer hvem det gjelder. Som nevnt over er det et vilkår at det foreligger en tilknytning mellom den næringsdrivende og den skattepliktige som kontrolleres.

Privatpersoners opplysningsplikt er meget begrenset og gjelder bare innenfor noen skatteemner. Dette gjelder hovedsakelig for:

  • de som jobber innenfor bygg og anlegg,
  • de som har gjeld eller fordringer hos noen som ikke er rapporteringspliktige
  • de som leier ut fast eiendom
  • de som betaler lønn til andre
  • de som er oppdragsgivere

Les også: Firmabil og skatt

Tilhører du grønt, gult eller rødt segment?

Skatteetaten er avhengig av tillit i samfunnet for at skattemoralen til borgerne skal være høy. De har derfor som målsetting å begrense skatteunndragelse.

Skattepliktige kan inndeles i grønt, gult og rødt segment. De grønne ønsker å betale riktig skatt til riktig tid, og har kunnskap og ressurser til at dette blir gjennomført. Gult segment er de som også ønsker å betale riktig skatt til riktig tid, men de mangler ofte kunnskapen slik at rapportering av og til blir feil. Rødt segment er de som ikke ønsker å betale skatt, og gjør det de kan for å unndra seg skattemyndigheten.

Vår erfaring er at de som ligger i gult segment, kan havne i rødt segment hvis de gir fra seg impulsive og lite gjennomtenkte svar til skattemyndighetene.  For denne gruppen er det viktig å søke råd så tidlig som mulig i prosessen. For en rådgiver er det ofte mer ressurskrevende å komme sent inn i prosessen. 

Last ned gratis guide:

Bokettersyn og tilleggsskatt - en guide om kontroll og straff i skattesaker

Last ned gratis guide: Bokettersyn og tilleggsskatt

Besøk gjerne vår nettside for å se hvordan vi kan hjelpe deg og din bedrift med skatt.