Har du mottatt varsel om bokettersyn eller annen kontroll fra skatteetaten? Her får du alt trenger å vite om dine rettigheter og plikter.
Påkjenning
Et bokettersyn kan være en stor påkjenning på mange plan, både emosjonelt fordi man føler seg mistenkeliggjort og økonomisk fordi man risikerer ytterligere skattlegging, tilleggsskatt, renter og gebyrer. Det er også en kjensgjerning at man ofte må sette av mye tid til et bokettersyn.
Vår anbefaling er at du rådfører deg med noen som kjenner til dine rettigheter og plikter før du responderer til skatteetaten. Lite overveide forklaringer kan føre til unødvendig mistenkeliggjøring og samtidig komplisere saken.
Generelt om bokettersyn
Har du mottatt et brev hvor skattekontoret varsler om kontroll av deg eller av din virksomhet bør du lese videre.
To typer kontroll
Skatteetaten har i all hovedsak to måter å gjennomføre kontroll på. Det mest vanlige er en begrenset kontroll som egentlig er en bilagskontroll, eller kontroll av en konkret post i skattemeldingen. Her ber de om at dokumentasjon og forklaring blir sendt skatteetaten.
Den andre formen er stedlig kontroll. Her møter de opp på arbeidsplassen eller i din bolig og foretar razzia med påfølgende beslag av arkiv. Arkiv kan være fysiske dokumenter, men også elektroniske data. Av den grunn kan mobiltelefoner, pc-er og lignende elektronisk utstyr også bli beslaglagt.
Varsling i forkant
Skattemyndighetene har plikt til å varsle før de gjennomfører en begrenset kontroll, og de kan i utgangspunktet bare kontrollere forhold som ikke går lenger tilbake i tid enn 5 år. Et varsel vil avbryte denne 5-årsfristen.
Det er viktig å merke seg at varselet bare er fristavbrytende for det forhold som blir kontrollert. Når skattekontoret varsler kontroll av post A i skattemeldingen etter 4 år og 11 måneder, kan de altså i utgangspunktet ikke varsle kontroll av post B 2 måneder senere.
Både skatter og avgifter
Skatteetaten kan kreve innsyn i dokumenter som har tilknytning til kontrollen. Skatteforvaltningsloven regulerer både inntektsskatt, merverdiavgift og andre avgifter slik at kontrollen kan være begrenset til å gjelde ett inntektsforhold, eller til ett avgiftsforhold.
Merk at skatteetaten alltid skal tilstrebe å finne riktig skattefastsetting. Det betyr at dersom de eksempelvis nekter et fradrag for inngående avgift, og dette resulterer i at bruttobeløpet skal fradragsføres på inntektssiden, bør de også justere inntektsskatten.
Les også: Hvordan unngå straffeskatt?
Hvem kan skatteetaten kreve opplysninger fra?
Skattepliktige
Skatteforvaltningsloven slår fast at skattepliktige som hovedregel har plikt til å gi opplysninger etter krav fra skattemyndighetene. Med skattepliktige menes den som kontrolleres. Dette kan være en privatperson eller en juridisk person. I tillegg kan skattekontoret innhente opplysninger via andre:
Opplysninger fra trekkpliktige
Opplysningsplikten gjelder også for trekkpliktige. Med «trekkpliktige» menes arbeidsgivere og oppdragsgiverne som er ansvarlige for korrekt skattefastsetting av sine ansatte eller oppdragstakere. Normalt er dette selskap som utbetaler utbytte til sine utenlandske aksjonærer, samt arrangører av konserter med utenlandske artister.
Opplysninger fra tredjeparter
Skatteforvaltningsloven gir også adgang til å pålegge tredjeparter å medvirke til kontrollen. Det må foreligge en tilknytning mellom den som blir kontrollert og den tredjepersonen skattemyndighetene pålegger å medvirke til kontrollen.
Dette kan typisk være skattepliktiges bank eller arbeidsgiver, eller en person/selskap som skattepliktige er i eller tidligere var i et kontraktsforhold med. Med andre ord kan skattemyndighetene pålegge dine kunder å fremvise bilag som viser om man eksempelvis fakturerer med eller uten merverdiavgift.
Skattemyndighetene informerer ofte tredjepart om at kontrollen er taushetsbelagt. Det vil si at tredjepart ikke kan informere skattepliktige om kontrollen. Dette skjer typisk ved innhenting av bankutskrifter.
Bestemmelsen som gir skattemyndighetene adgang til å pålegge tredjeparter å medvirke viser også til at tredjepart ikke kan motsette seg dette ved å påberope seg taushetsplikt. Opphevelse av denne taushetsplikten gjelder imidlertid bare faktiske opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, samt hvem som er part i transaksjoner.
Spesielt om opplysninger fra advokater
Advokater er underlagt en streng taushetsplikt. Det betyr at skattemyndighetene ikke kan kreve å få utlevert korrespondanse eller andre dokumenter som inngår i advokattjenesten. På lik linje har ikke advokaten lov til å utlevere slike opplysninger uten skattepliktiges samtykke. Taushetsplikten til advokaten går så langt at han/hun heller ikke kan oppgi hvem som er eller har vært deres klient. I praksis betyr dette at skattemyndighetene først og fremst kan kreve at advokater gir opplysninger vedrørende klientkontoen.
Last ned gratis guide: Bokettersyn og tilleggsskatt
Hvilke opplysninger kan skatteetaten kreve å få utlevert
For skattepliktige som blir kontrollert foreligger det en generell plikt til å gi skattemyndighetene innsyn i:
«regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer»
som
«kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller skatteplikt og kontrollen av denne.»
I dette ligger det et relevanskriterium. Opplysninger som ikke har betydning for varslet kontroll, er man derfor ikke pliktig å fremlegge. Det er imidlertid den skattepliktige som har opplysningsplikt overfor skattekontoret i den løpende rapporteringen, og dermed bærer risikoen for at saker blir tilstrekkelig opplyst.
En annen begrensning er at opplysningsplikten bare gjelder faktiske opplysninger. Den skattepliktige plikter således ikke å fremlegge for eksempel juridiske vurderinger foretatt av vedkommende selv eller av andre. Og som nevnt ovenfor, er advokatkorrespondanse unntatt.
Les også: SkatteFUNN – få skattefradrag for forskning og utvikling
Opplysningsplikt for tredjepersoner
I vurderingen av hvilke opplysninger tredjeperson må gi til skattemyndighetene må det skilles mellom om tredjeperson er en virksomhet eller en privatperson.
Virksomheter plikter å gi relevant informasjon i de tilfeller skattemyndighetene konkretiserer hvem det gjelder. Som nevnt over er det et vilkår at det foreligger en tilknytning mellom virksomheten og den skattepliktige som kontrolleres.
Privatpersoners opplysningsplikt er mer begrenset og gjelder bare innenfor noen skatteemner. Dette gjelder hovedsakelig for:
- de som jobber innenfor bygg og anlegg
- de som har gjeld eller fordringer hos noen som ikke er rapporteringspliktige
- de som leier ut fast eiendom
- de som betaler lønn til andre
- de som er oppdragsgivere
Les også: Firmabil og skatt
De fleste ønsker å betale riktig skatt, men feil kan skje
Skatteetaten er avhengig av tillit i samfunnet for at skattemoralen til borgerne skal være høy. De har derfor som målsetting å begrense skatteunndragelse.
Skattepliktige inndeles ofte i tre segmenter:
- de som ønsker å betale riktig skatt til riktig tid, og har kunnskap og ressurser til at dette blir gjennomført,
- de som også ønsker å betale riktig skatt til riktig tid, men mangler kunnskapen eller tilgang på kompetanse slik at rapportering av og til blir feil, og
- de som ikke ønsker å betale skatt, og gjør det de kan for å unndra seg skattemyndighetene.
Vår erfaring er at de som ligger i det midterste segmentet, i noen tilfeller kan oppfattes fra skattekontorets side å være i det siste segmentet, særlig hvis de gir fra seg impulsive og litt lite gjennomtenkte svar til skattemyndighetene. For denne gruppen anbefaler vi at det søkes råd hos en regnskapsfører, revisor eller advokat så tidlig som mulig i prosessen. For en rådgiver er det ofte mer ressurskrevende å komme sent inn i prosessen, og da kan det også være vanskelig å snu saken hos skattemyndighetene.
Besøk gjerne vår nettside for å se hvordan vi kan hjelpe deg og din bedrift med skatt.
Artikkelen ble først publisert i februar 2019, oppdatert september 2022.