Endringer i aksjeloven.jpg

Stortinget har vedtatt flere endringer i aksjelovgivningen som skal bidra til å forenkle, effektivisere og lette byrden for aksjeselskaper, og da særlig for nyoppstartede og mindre selskaper med begrensede ressurser.

Endringene som trådte i kraft 1. juli 2017, gjelder hovedsakelig elektroniske løsninger, fravalg av revisjon og endrede krav til særattestasjoner. 

Digitalisering – teknologinøytral lovgivning 

Oppbevaring av selskapsdokumenter 

Det er vedtatt en generell bestemmelse som gjør lovgivningen teknologinøytral. Av denne fremgår det at dokumentasjon i selskapet skal oppbevares på en betryggende måte, være lesbar og tilgjengelig fra Norge. Det er imidlertid ikke krav om at dokumentene skal foreligge i papirformat. Selskapet kan benytte elektroniske lagringsløsninger.

Meldinger 

Det er et alminnelig krav om skriftlighet for meldinger mellom selskapet og aksjeeierne. Det åpnes nå for at disse kan oversendes elektronisk. 

Styret kan beslutte hvilke kommunikasjonsmidler selskapet skal benytte ved sine meldinger til aksjeeierne. Det stilles imidlertid krav om at dette skjer på en betryggende og hensiktsmessig måte. 

Bestemmelsen åpner også for at aksjonærene kan velge hvorvidt deres melding til selskapet skal sendes til selskapets postadresse, forretningsadresse eller digitale adresse.

Generalforsamling 

Det er gjennomført en forenkling av regelverket knyttet til avholdelse av generalforsamling.

Det er gjort endringer i reglen om forenklet generalforsamling, hvor det åpnes for at generalforsamlingen nå kan holdes uten fysisk møte, f.eks. ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Videre har vilkåret om at samtlige aksjonærer må samtykke til en forenklet saksbehandling, nå blitt endret til en forutsetning om at ingen aksjeeiere motsetter seg slik behandling. 

Også regelen om aksjonærens adgang til å delta på ordinær generalforsamling er endret. Bestemmelsen gir aksjonærene rett til deltakelse ved bruk av elektroniske hjelpemidler, med mindre styret finner saklig grunn for å nekte slik deltakelse. Anvendelsen av elektroniske hjelpemidler kan likevel bare skje når deltakelse og stemmegivning kan kontrolleres på en betryggende måte. Selskapet kan også benytte vedtektene for å regulere bruken av elektroniske hjelpemidler på generalforsamling.

I de tilfeller hvor revisor skal delta på generalforsamlingen, er det åpnet for at revisor får delta ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Dette gjelder med mindre styret pålegger revisor å møte fysisk. 

Særattestasjoner

I forbindelse med stiftelse av aksjeselskap/allmennaksjeselskap, eller ved en kapitalforhøyelse, skal det i melding til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet.

Tidligere var det påkrevd at dokumentasjonen var utarbeidet av revisor. Det er nå vedtatt at også finansforetak, advokater og autoriserte regnskapsførere skal kunne avgi slik bekreftelse, når det mottatte aksjeinnskudd utelukkende består av penger. Selskapet kan dermed spare kostnader ved slike kapitaltransaksjoner. 

Dersom aksjeinnskudd gjøres med annet enn penger, er det fremdeles behov for at revisor avgir erklæring. 

Før endringene kan gjennomføres i praksis, må det etableres systemer hos Foretaksregisteret som kan kontrollere at den som avgir bekreftelsen faktisk er advokat eller autorisert regnskapsfører. 

Revisjonsplikt

Det er vedtatt endringer av reglene om revisjonsplikt i aksjeloven som innebærer at små og mellomstore aksjeselskaper, selv når de er morselskap i et konsern, kan velge om årsregnskapet skal revideres eller ikke.

Ved avleggelse av årsregnskap, må morselskapets styre vurdere om vilkårene for revisjonsfritak er oppfylt basert på konsoliderte regnskaper. Det er en forutsetning for fritak at konsernets driftsinntekter og balansesum, samlet sett, ikke overskrider terskelverdiene som gjelder for enkeltstående aksjeselskaper.

Terskelverdiene skal for fremtiden av fastsettes i en egen forskrift. Dagens angitte terskelverdier på NOK 5 millioner for driftsinntekter og NOK 20 millioner for balansesum, skal fjernes fra lovteksten. Endringer med hensyn til beløpsgrenser, blir først gjennomført når de nye forskriftsbestemmelsene er utarbeidet.

Videre gjelder det fortsatt et krav om at gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet/selskapet ikke overstiger 10 årsverk. 

Styremedlemmers tjenestetid

Etter hovedregelen i aksjeloven skal valgte styremedlemmer tjenestegjøre i to år. Det er vedtatt endringer som gir selskapet adgang til å vedtektsfeste en kortere eller lengre tjenestetid, eller angi at styremedlemmene tjenestegjør på såkalt ubestemt tid.

Endringen er ment å gi selskap og styremedlemmene større fleksibilitet, men gjelder ikke for ansattvalgte styremedlemmer.


Last ned gratis guide Valg av foretaksform og organisering av virksomhet