<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=481164012244046&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Skip to content
Force majeure – når avtalen ikke kan oppfylles likevel
Elisabeth Cramer26. april 20225 min read

Force majeure – når avtalen ikke kan oppfylles likevel

Force majeure defineres gjerne som en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll som hindrer oppfyllelsen av kontraktsforpliktelser. Noen ganger kan ekstraordinære hendelser gjøre det vanskelig eller umulig å oppfylle en kontrakt. Pandemi og krig er typiske eksempler på dette. Kan en bedrift slippe ansvar for forsinkede eller manglende leveranser i slike tilfeller?

For å unngå store tap kan det bli avgjørende å få fritak for eller lempet sine kontraktsforpliktelser på grunn av en force majeure-situasjon.

Hva er force majeure?

Force majeure defineres som en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll, som hindrer oppfyllelsen av kontraktsforpliktelser. I tillegg er det et krav om at hendelsen var uforutsett og at partene ikke kunne unngå eller overvunnet konsekvensene av den. Typiske eksempler på dette er krig, naturkatastrofer, opprør, streik og liknende.

Force majeure innebærer med andre ord at det er umulig eller uforholdsmessig tyngende å oppfylle kontrakten slik man hadde avtalt. Dette har vært tilfelle for mange næringsdrivende de siste årene. De har gjerne inngått avtaler om salg av varer og tjenester, som ikke får levert likevel på grunn av koronasituasjonen.

Typiske bransjer opplevde vanskeligheter med leveranser under koronapandemien, var reiseliv-, hotell-, og restaurantbransjen. Det samme gjaldt virksomheter som driver frisør eller hudpleie, som måtte stenge butikken på grunn av myndighetenes restriksjoner.

Mye tyder også på at en rekke kontraktsparter kan få utfordringer med leveranser av varer og tjenester eller økte priser på råvarer som følge av krigen i Ukraina.

Les også: Kan man sette til side eller endre en bindende avtale?

Kontakt oss i Magnus Legal

Når kan vi si at en hendelse er force majeure?

Hvorvidt en hendelse (f. eks. pandemi eller krig) er en force majeure-hendelse, må i hovedsak avgjøres på bakgrunn av en tolkning av den konkrete avtalen mellom partene. Avtaler om leveranser av varer og tjenester inneholder ofte en force majeure-klausul.

Dersom avtalen er uklar eller ikke regulerer force majeure, må den suppleres av lovfestede og ulovfestede regler om force majeure. Eksempel på lovregler om force majeure har vi i Kjøpslovens regel om en force majeure-lignende situasjon; «kontrollansvaret». «Kontrollansvar» innebærer at en kjøper ikke kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangler fra selgers side, dersom det skyldes

  • hindring utenfor selgerens kontroll,
  • som selgeren ikke kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden,
  • eller å unngå eller overvinne følgene av.

Det er ikke vilkår om at force majeure gjør oppfyllelse umulig, så lenge oppfyllelse blir urimelig tyngende.

Dersom verken avtalen eller loven som regulerer avtalen har regler om force majeure kan det likevel tenkes at de ulovfestede reglene om force majeure gjelder. Den ulovfestede force majeure-regel kan frita kontraktspartnerne fra å oppfylle så lenge hindringen vedvarer. Straks hendelsen som kan betegnes som force majeure bortfaller, plikter normalt partene å oppfylle sine forpliktelser igjen, med mindre forutsetningene for avtalen har bristet eller avtalen er urimelig som følge av endrede forhold.

Hvorvidt vilkårene for force majeure i avtale, lov eller etter de ulovfestede reglene om force majeure, er oppfylt må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Les også: Intensjonsavtaler er også bindende

Virkningene av force majeure og ytelsens karakter

Hvorvidt man kan påberope seg force majeure og hva som blir virkningene av dette, vil avhenge av den konkrete situasjonen og hva kontraktsforpliktelsen går ut på.

Dersom kontraktsforpliktelsen kun går ut på å yte penger, har det vært en alminnelig oppfatning om at det vil være lite aktuelt å kunne påberope seg force majeure. En kjøper kan i utgangspunktet ikke få fritak for sin betalingsplikt med henvisning til at man ikke får nytte av det som er bestilt.

En annen sak er at en kjøper som kun skal yte en pengeytelse i visse tilfeller kan ha en tilbakeholdelsesrett som følge av at selger ikke kan levere, f.eks som følge av en force majeure-situasjon. Kjøpers eventuelle rett til å holde egen ytelse tilbake og avstå å betale vil ikke være et fritak som følge av force majeure i seg selv, men en konsekvens av at selger ikke kan levere.

For den som skal levere en vare eller tjeneste, vil force majeure kunne være mer aktuelt. Virkningene vil typisk være at forpliktelsene opphører, lempes eller utsettes så lenge hindringen eksisterer. Eksempelvis vil selger i kjøpskontrakter kunne få fritak for sin leverings- og erstatningsplikt, og i en entreprisekontrakt vil entreprenøren kunne få forlenget byggetid (fristutsettelse).

Det er viktig å være oppmerksom på at selger må ha gjort det som er mulig for å overvinne hindringen, for eksempel ved å bestille nødvendige råvarer fra en annen produsent hvis det er mulig.

Husk å varsle om force majeure i tide

Dersom en part vil påberope seg force majeure som hindring for oppfyllelse av kontraktsforpliktelser, må parten varsle den andre parten om forholdene innen rimelig tid for at krav om fritak/lemping av kontraktsforpliktelsen skal være i behold.

Les også: Force majeure i byggenæringen

Behovet for spesifikke force majeure-klausuler

Det er ofte en fordel at force majeure-klausuler i avtaler er tilpasset kontraktsforpliktelsene og bransjen partene opererer i.

Vi anbefaler at force majeure-klausuler regulerer:

  • Hvilke hendelser som kvalifiseres som force majeure
  • Hvilke tiltaksplikter partene har når force majeure-hendelser inntreffer
  • Hvilke virkninger hendelsene får for kontrakten

En force majeure-klausul bør ta høyde for konkrete risikofaktorer for den enkelte kontrakt. Som et eksempel bør en kontrakt om leveranse av lakseyngel si noe om faktorer som lus eller andre sykdommer som force majeure-hendelser.

Pandemi og krig – nåværende og fremtidige avtaler

Pandemi og krig vil innenfor den tradisjonelle definisjonen i mange tilfeller anses som force majeure-hendelser som kan gi fritak for eller lemping av kontraktsforpliktelser, under forutsetning av at hendelsene rent faktisk har vært til hinder for å oppfylle kontrakten.

Her bør det imidlertid skilles mellom kontrakter som inngås før og etter slike hendelser inntreffer. For kontrakter som inngås før f.eks en pandemi eller en krig, vil nok hendelsen kunne kvalifisere som en force majeure-hendelse. For kontrakter som inngås etter at slike hendelser har inntruffet, kan imidlertid virkningene være noe man med rimelighet kunne forventet å ha tatt i betraktning på avtaletidspunktet.

Det er derfor viktig å adressere betydningen av aktuelle virus- og krigssituasjoner for eksisterende og fremtidige kontrakter, samt ta nødvendige forbehold dersom slike hendelser skulle vedvare.

Les også: Når er bindende avtale inngått? Nærmere om signeringsforbehold

Dette bør du gjøre nå

Bedrifter som er rammet av hendelser som f.eks. koronasituasjonen eller krigen i Ukraina bør:

  • Vurdere eksisterende avtaler og hvordan situasjonen påvirker eller kan påvirke forpliktelsene.
  • Kartlegge hvilke muligheter man selv og kontraktsparter har for å påberope seg force majeure som følge av slike hendelser.
  • Varsle kontraktsparter og samarbeidspartnere om eventuell force majeure, dersom det er til hinder for oppfyllelse av kontraktsforpliktelser.
  • Begrense økonomisk tap som følge av slike hendelser og vurdere alternative tiltak for å oppfylle avtaler der dette er mulig.
  • Kontakte forsikringsselskap for å forsøke å få dekket tap eller få dekning til advokatbistand dersom konflikt har oppstått.
  • Ta med pandemi eller krigssituasjoner som eksempler på force majeure tilfeller i fremtidige kontrakter.

Kontakt oss i Magnus Legal

Les mer om hva vi kan bidra med når det gjelder avtaler og kontrakter.

avatar

Elisabeth Cramer

Elisabeth arbeider med generell forretningsjus, med hovedvekt på selskapsrett, skatt og merverdiavgift. Hun har også erfaring fra andre fagområder, herunder immaterialrett og innsyn.

RELATERTE INNLEGG