Norge har en av verdens strengeste korrupsjonslover. Både straffeloven og skatteloven har egne bestemmelser knyttet til korrupsjon. I denne bloggen ser vi nærmere på samspillet mellom korrupsjonsreglene i skatte- og straffelovgivningen og gir deg noen føringer som gjør det enklere å holde seg på rett side av grensen.
Definisjonen av korrupsjon er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler. Bedrifter er tjent med å unngå mistanke om korrupsjon ved riktig rapportering og åpenhet med skattemyndighetene.
Kundepleie og korrupsjon i skatteretten
I skatteretten benytter man begrepet «representasjon» når man tenker på kundepleie. I skatterettslig sammenheng er begrepene representasjon og korrupsjon knyttet til spørsmålet om rett til fradrag. Selv om den enkelte bedrift ikke risikerer straff i form av fengsel eller bøter ved brudd på de skatterettslige reglene, er det knyttet såpass sterke stigma til korrupsjon at bedriftene er tjent med å unngå mistanke om korrupsjon. Dette unngås best ved riktig rapportering og åpenhet med skattemyndighetene.
Så hva er representasjon?
Representasjonsutgifter er utgifter som en bedrift pådrar seg for å få sluttet forretninger eller for å knytte eller bevare forretningsforbindelser med eksterne. Det være seg gaver, bevertning eller reiser. Kostnader knyttet til tiltak som bare henvender seg til personer knyttet til bedriften er dermed ikke representasjon.
Knyttet til bedriften er f.eks. aksjonærer/eiere, ansatte, styremedlemmer og valgt revisor. Personer som ikke er knyttet til bedriften er f.eks. kunder, eksterne konsulenter, forhandlere, selgere, leverandører og regnskapsførere som ikke er ansatt i bedriften.
Hovedregelen i skatteretten er at man ikke får fradrag for kostnader knyttet til representasjon. Men ingen regel uten unntak...
Næringsdrivende kan gis fradrag for kostnader i form av en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser dersom alle følgende betingelser er oppfylt:
- kostnaden må knytte seg til virksomheten
- bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjon av varer
- bevertningen finner sted på arbeidsstedet eller hvis det ikke er kantine eller annen rimelig serveringsmulighet der, på spisested i nærheten
- det ikke serveres brennevin (øl og vin er greit)
- kostnadene ved servering på spisested utenfor arbeidsstedet ikke overstiger kr 474 per person.
MERK: Man får ikke fradrag for tobakk, men mister ikke øvrig fradragsrett om tobakk er inkludert på regningen. Derimot mister man all rett til fradrag om man lar brennevin stå på regningen.
Når kostnader til bevertning av forretningsforbindelser er fradragsberettiget etter vilkårene over, kan det også kreves fradrag for kostnader vedrørende eier, ansatt, styremedlem o.l. som deltar i bevertningen.
Les også: Forretningshemmeligheter - slik er de vernet
Korrupsjon i skatteretten
Skattelovens korrupsjonsbestemmelse finnes i § 6-22. Riktignok brukes begrepet «bestikkelse», men det er klart at dette også omfatter det vi i dagligtalen kaller korrupsjon.
Bestemmelsen avskjærer fradragsrett for bestikkelser og andre ytelser «som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse».
Kriteriet «urettmessig motytelse» knyttes opp mot en moralsk eller etisk standard, det kreves ikke at noen straffebestemmelse er overtrådt.
Motytelsen anses i henhold til bestemmelsen som urettmessig «når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd», eller tilsvarende i Norge. Det kan være verdt å merke seg at bestemmelsen dermed også gjelder hvis transaksjonen skjer i utlandet. Det tas altså ikke hensyn til at alminnelig forretningsmoral ikke nødvendigvis har samme meningsinnhold i ulike deler av verden. Det er hvordan kriteriet vurderes etter norsk standard som gjelder.
Dette er en høyst «svevende» bestemmelse som det ved første øyekast kan virke vanskelig å få tak på. Men næringslivet selv er veldig bevisst på å bekjempe korrupsjon. Særlig har NHO gått i spissen for å utarbeide noen retningslinjer med tanke på hva som strider med alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk.
Straff
Brudd på korrupsjonsbestemmelsen i skatteloven gir som nevnt ikke grunnlag for straff. Men skattemyndighetene plikter å gi informasjon til politiet om man mistenker lovbrudd av en viss alvorlighetsgrad. Rene rutinemessige kontroller av skattemyndighetene er ofte starten på en større korrupsjonssak.
Skattelovens bestemmelse om bestikkelse utfyller straffelovens bestemmelse om korrupsjon og inneholder flere av de samme vurderingskriteriene. Er det en klar sammenheng og naturlig formål ved fordelen som gis, er terskelen for korrupsjon høyere. Skatterettens regler om representasjon og bestikkelse gir således føringer for hvor man trekker den nedre grensen for strafferettslig korrupsjon.
Men det finnes eksempler i rettspraksis hvor politiet har valgt å ikke forfølge en sak strafferettslig, men hvor skattemyndighetene har kjørt sak for å få underkjent fradrag som følge av det de mener er bestikkelse.
Les også: Har du orden i selskapsdokumentene?
Korrupsjon i straffeloven
Den klare definisjonen av korrupsjon er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Med andre ord så kan man anses korrupt dersom man setter forpliktelser knyttet opp mot jobb eller verv til side, for å oppnå en privat fordel.
For at vi skal kunne opprettholde et demokratisk balansert samfunn er det viktig at vi har regler som gjør det mulig å sanksjonere de som er involvert i slike handlinger. Hadde vi ikke hatt regler, kunne vi risikere at det ikke inngås kontrakter med de best kvalifiserte leverandører, at feil folk blir ansatt, at miljømessige hensyn ikke blir ivaretatt samt økte sosiale og økonomiske ulikheter.
Vår straffelov her i Norge er blant verdens strengeste når det gjelder korrupsjon. Alle ledd skal kunne rammes av lovbudene, fra de som medvirker til mellomledd. Straffeloven har bestemmelser som omfatter både det som kalles aktiv korrupsjon og det som kalles passiv korrupsjon. Dette betyr at både den som gir, og den som får, en utilbørlig fordel omfattes av straffelovens bestemmelser om korrupsjon.
Man må være i en type maktposisjon
Det er et krav om at den som oppnår en fordel gjør dette i anledning sin stilling, oppdrag eller verv. Dette betyr at rene private avtaler ikke omfattes. Her står man relativt fritt til å inngå de avtaler man ønsker. Men har man en maktrolle, eller står i en maktposisjon så må man være forsiktig. Et kontrollspørsmål man kan stille seg dersom man er i tvil er:
"Ville jeg fått tilbud om dette hvis jeg hadde en annen stilling?"
Et eksempel:
Pelle jobber som parkeringsvakt. Den aktuelle dagen ser han en feilparkert Hummer og iler til for å gi en saftig bot. Preben som er Hummerens eier, observerer Pelle i hurtig gange mot bilen og ser sitt snitt i å tilby Pelle en klekkelig sum mot å la bilen stå parkert uten å få bot. Dersom Pelle aksepterer, har han helt klart gitt en fordel i kraft av sin stilling mot et pengebeløp. Adferden vil anses som en bestikkelse og rammes av korrupsjonsbestemmelsene.
Et annet eksempel er hvis Preben hadde tilbudt Pelle en klekkelig sum for å passe hunden til Preben mens han gjorde et kort ærend. Dette ville mest sannsynlig vært en avtale gjort uten tilknytning til Pelles stilling som parkeringsvakt, men som privatperson. Pelle kan vanskelig anses som korrupt i dette tilfelle.
Les om: Styrets ansvar - personlig og ubegrenset
Utilbørlig
Det er et krav om at fordelen som oppnås er utilbørlig. Med andre ord så må den være kritikkverdig. I ovennevnte eksempel er det klart at Preben mottar en utilbørlig fordel ved å slippe å betale bot. Det er ikke gitt hva som ligger i dette ordet «utilbørlig». Det må tas en totalvurdering av situasjonen og dette vurderes grovt sett ut fra hvor klanderverdig avtalen er, og i hvilken grad den strider mot rettsfølelsen vår. Generelt sett vil avtaler som tåler dagens lys i mindre grad anses utilbørlig foran avtaler som er hemmelig og holdes skjult. Det samme gjelder formålet med avtalen. Var hensikten å påvirke? I så fall er den i større grad utilbørlig.
I lovforarbeidene er det uttalt det må foreligge «klart klanderverdig forhold for at bestemmelsen skal kunne anvendes». I dette ligger det at mindre verdifulle gaver og andre fordeler som det vil stride mot den alminnelige rettsbevissthet å kriminalisere, ikke vil anses som utilbørlig.
«Utilbørlig» er et skjønnsmessig begrep, og hva som er en utilbørlig fordel vil derfor kunne variere fra virksomhetsområdet til virksomhetsområde, fra bedrift til bedrift og fra etat til etat. Det kan ikke gis noe generelt svar på hvor verdifull en gave eller en annen fordel kan være, uten at den må karakteriseres som utilbørlig.
Utfallet av utilbørlighetsvurderingen kan videre avhenge av partenes stilling eller posisjon, samt av forholdet dem imellom. Dersom en dommer mottar en gave i fra en advokat, og dette skjer kort tid etter at dommeren har avsagt en dom i favør av en av advokatenes klienter, kan forholdet raskt anses som utilbørlig. Mens ansatte i serviceyrker oftere vil kunne motta relativt verdifulle gaver fra kunder uten at dette kan sies å være utilbørlig.
Les også: SkatteFUNN – få skattefradrag for forskning og utvikling
Den største utfordringen
Til tross for klare og strenge regler er den største utfordringen å avsløre korrupsjon. Dette fordi de fleste som er involvert i slike avtaler ofte drar stor nytte av det, og de har liten interesse av at dette skal avsløres. Det er derfor svært vanskelig å avdekke slike straffbare handlinger og det tar gjerne lang tid og krever store ressurser fra påtalemyndighetene.
For å oppsummere kan man si at det er vår plikt som aktører i et demokratisk samfunn å avstå fra å inngå tvilsomme avtaler samt opptre som demokratiske agenter i en rettsstat hvor formålet er likeverd, sosial rettferdighet og demokrati.
Magnus Legal har eksperter på selskapsrett, les mer på nettsiden: Selskapsrett
Artikkel først publisert januar 2019, sist oppdatert november 2022.