I januar i år la regjeringen frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som vil få store konsekvenser for innleie- og bemanningsnæringen i Norge dersom de blir vedtatt. 

De viktigste forslagene knytter seg til en generell innstramming i adgangen til innleie fra bemanningsforetak over hele landet for alle bransjer, en geografisk begrensning for bruk av innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen og et forslag om å tydeliggjøre grensen mellom innleie og entreprise.

1. Innstramminger i adgangen til innleie fra bemanningsforetak

Adgangen til innleie fra bemanningsforetak er regulert i arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-12. Innleie fra bemanningsforetak er i dag tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter aml. § 14-9 bokstav a til e. Med bemanningsforetak menes foretak som har til formål å drive utleie.

Forslaget fra regjeringen går ut på at adgangen til innleie ikke lenger er tillat i tilfeller hvor det er adgang til midlertidig ansettelse fordi arbeidet er av midlertidig karakter. For næringslivet vil realiteten i dette forslaget innebære at adgangen til innleie begrenses til bruk for vikarer eller ved særskilte avtaler med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale.

Virksomheter som driver med innleie eller utleie fra bemanningsforetak, for å dekke et midlertidige behov for arbeidskraft, vil bli hardt rammet av forslaget. Eksempler på ordninger som vil rammes av forslaget er; julehjelp, sesongarbeidere og innleie av arbeidskraft i bransjer som er preget av svingninger i oppdragsmengde, typisk entreprisekontrakter.

Forslaget innebærer at virksomheter må finne andre måter å løse bemanningsbehovet deres på enn gjennom innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak. Et alternativ vil da selvfølgelig være å øke grunnbemanningen med flere faste ansettelser, alternativt ved å leie inn arbeidskraft fra produksjonsbedrifter.

Regjeringens begrunnelse for forslaget går ut på at dagens innleieordning åpner for en praksis som går på bekostning av faste og direkte ansettelser. Det er en tydelig tendens i norsk arbeidslivspolitikk at faste ansettelser er å foretrekke, og at faste ansettelser ivaretar den norske arbeidslivsmodellen i størst grad.

Forslaget vil ikke påvirke adgangen til innleie for virksomheter som er bundet av tariffavtaler inngått med fagforening med innstillingsrett.

Les også: HMS-kort

2. Forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid i Oslo-området

Etter aml. § 14-12 femte ledd kan departementet fastsette forskrift om forbud mot innleie for visse arbeidsgrupper eller på visse geografiske måter. Det er dette som er grunnlaget for regjeringens neste forslag. Forslaget innebærer et totalforbud mot innleie fra bemanningsselskaper til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Alle som arbeider med bygningsarbeider i Oslo, Viken eller Vestfold vil måtte være fast eller midlertidig ansatt i virksomheten de utfører arbeid for, eller være innleid fra produksjonsbedrift.

Dette må regnes som det mest inngripende forslaget fra regjeringen. Innføring av forslaget vil få store konsekvenser for næringslivet. Ikke minst fordi det foreslås ikrafttredelse allerede fra 1. juli 2022. Virksomheter som omfattes av forslaget må regne med å reforhandle sine entreprisekontrakter dersom forslaget blir vedtatt.

3. Grensen mellom innleie og entreprise

Regjeringen har videre foreslått å tydeliggjøre grensen mellom innleie og entreprisekontrakter som følge av de foreslåtte innstrammingene for bruk av innleie. Den største forskjellen mellom innleie og entreprisekontrakter er at innleieavtaler vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. Skillet mellom entreprise og innleie vil derfor ha stor betydning for rettigheter og plikter til virksomheter som leier inn arbeidskraft og den innleide. Blant annet vil den innleide i en innleiekontrakt ha krav på likebehandling av lønn- og arbeidsvilkår.

Forslaget til regjeringen innebærer å lovfeste vurderingsmomenter som kan tale for at det foreligger innleie. Herunder skal det legges vekt på:

• om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet
• om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft
• om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet
• om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og,
• om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet

Vurderingsmomentene skal inngå i en bredere helhetsvurdering, hvor de sentrale kriteriene vil være ansvar for ledelsen og resultatet av arbeidet som utføres.

Også denne endringer vil kunne føre til at flere entreprisekontrakter må revideres, ettersom det er realiteten i kontrakten som er avgjørende for om den regnes som en innleie- eller entreprisekontrakt.

4. Hva bør du tenke på fremover?

Forslagene fra regjeringen bygger på deres målsetning om å øke andelen faste ansatte og heltidsstillinger i norsk arbeidsliv.

Dersom forslagene blir vedtatt kan vi forvente et skifte i måten bedrifter håndterer svingninger i bemanningsbehovet deres. Tendensen bak endringsforslagene tilsier at bedrifter bør begynne å vurdere hvilke muligheter de har for økt grunnbemanning. Det vil si, kan flere tilbys fast ansettelse i virksomheten?

En konsekvens av økt grunnbemanning kan bli et økt behov for nedbemanninger og oppsigelser. Reglene rundt nedbemanning og oppsigelse kan være kompliserte, og det anbefales derfor at man setter seg inn i disse reglene før en avgjørelse om økt grunnbemanning tas.

Les også: Nedbemanning - dette bør du vite!

I tillegg bør eksisterende entreprise- og konsulentavtaler gjennomgås for å unngå at en kontrakt havner på feil side av skillelinjen.